Prosjekter i CV-en: oppsett, plassering og eksempler

Noe av det beste arbeidet en person har gjort, har ingen arbeidsgiver knyttet til seg. En utvikler har brukt et års helger på en app som noen hundre fremmede nå bruker. En butikksjef har lært seg SQL på egen hånd og plukket fra hverandre to år med klager til kommunen. En markedskoordinator, som etter tittelen å dømme setter opp andres e-poster, utformet kampanjen som vant tilbake rundt 300 kunder som hadde sluttet å handle. En students største arbeid så langt ble gjort for en karakter.

En CV er bygd opp rundt arbeidsgivere og utdanning, så arbeid av dette slaget har ingen opplagt plass i den. Det vanlige rådet er å legge til en seksjon som heter Prosjekter. Det er fornuftig så langt det rekker, men det hopper over den vanskeligste delen: å få en fremmed til å tro på oppføringen og se hvorfor den betyr noe.

Forskningen på prosjekter i CV-en er tynnere enn rådene som bygger på den, men det som finnes, peker i én retning. I et eksperiment som testet dette, ga arbeidsgivere ingen uttelling for ferdigheter som bare var listet opp, og i spørreundersøkelser sier de at de vil se en ferdighet i bruk. Et prosjekt er en av få måter å vise det på uten en stillingstittel å lene seg på. Det overbeviser når leseren i løpet av sekunder kan se hva som ble laget, hva søkeren selv gjorde, og hva det førte til. Nedenfor gjennomgås forskningen, detaljene som gjør et prosjekt troverdig, hvor seksjonen hører hjemme, og fire gjennomarbeidede eksempler: en utvikler, en dataanalytiker, en markedsfører og en student.

Hvorfor en liste over ferdigheter ikke er nok

Argumentet for prosjekter begynner med hva arbeidsgivere gjør når de møter en liste over ferdigheter. I et eksperiment publisert i American Economic Review i 2019 vurderte 72 arbeidsgivere som rekrutterte studenter på siste studieår ved University of Pennsylvania, 40 fiktive CV-er hver, i visshet om at vurderingene skulle brukes til å koble dem med ekte studenter. Omtrent en fjerdedel av CV-ene, trukket ut tilfeldig, fikk fire tekniske ferdigheter lagt til i ferdighetslisten: to programmeringsspråk og to statistikkprogrammer. Tillegget gjorde ingen forskjell for vurderingene. Forfatterne antydet, som én mulig forklaring, at arbeidsgivere «kanskje oppfatter ferdigheter som står i en CV, som billig prat». Dette var virksomheter som rekrutterer ved ett Ivy League-universitet, så resultatet er én enkelt test og ikke en regel.

Spørreundersøkelser blant arbeidsgivere kommer til samme konklusjon fra den andre siden. Tidlig i 2026 spurte National Association of Colleges and Employers (NACE) 185 arbeidsgivere blant annet om hvilke ferdigheter de ser etter i CV-en til en nyutdannet. Sammendraget kom med en advarsel om at det ikke er nok å nevne ferdighetene: «Arbeidsgivere vil se eksempler.»

Et prosjekt er én type eksempel, og arbeidsgivere sier at det teller. I oktober 2020 spurte Association of American Colleges and Universities 496 toppledere og ansettende ledere om ansettelse av nyutdannede. På spørsmål om hva som ville gjøre dem «mye mer tilbøyelige til å vurdere» en kandidat, nevnte 49 prosent en praksisplass eller læreplass, 44 prosent en portefølje av arbeider, 41 prosent et forskningsprosjekt sammen med faglig ansatte og 40 prosent et avsluttende prosjekt eller en bacheloroppgave. Undersøkelsen er seks år gammel, gjelder bare nyutdannede og viser hva arbeidsgivere sier at de ville gjort. Likevel forteller tallene noe. Alle de ti erfaringene på listen fikk mellom 40 og 49 prosent, så prosjektarbeid kom nær en praksisplass uten å gå forbi, noe som stemmer med det som står om praksisplasser i veiledningen om CV for studenter.

Hvorfor mange prosjekter går upåaktet hen

Hvis prosjekter virket så godt som rådene antyder, burde effekten synes når noen sjekker. I ett forsøk på å sjekke gjorde den ikke det. Aline Lerner, en ingeniør som ble rekrutterer, intervjuet rundt 300 kandidater til en ingeniørstilling i teknologiselskapet TrialPay i løpet av 2012, og undersøkte deretter hvilke trekk ved CV-ene som hang sammen med å få et jobbtilbud. Gjennomgangen hennes, publisert i 2013, fant at skrivefeil og grammatiske feil betydde mest. En av de andre konklusjonene var at «det ikke er så nyttig som man skulle tro å føre opp sideprosjekter i CV-en».

Forklaringen hennes er den nyttige delen. Hun beskrev søkere som lenket til nesten tomme GitHub-kontoer fylt med kopier av andres repositorier, og påpekte at en tutorial kopiert linje for linje like gjerne kan kalles et sideprosjekt som et nytt rammeverk.

Analysen er gammel og selvpublisert. Den kommer fra ett selskap og omfatter bare søkere som allerede var plukket ut til intervju, et utvalg Lerner selv kalte «småtteri». Nyere tall tyder på at forholdene hun beskrev, fortsatt gjelder. Sideprosjekter er vanlige blant utviklere: i Stack Overflows undersøkelse fra 2024 sa 68 prosent av de 54 466 som svarte på spørsmålet, at de skriver kode utenom jobben som hobby. Lesetiden er kort: i en studie fra 2024 publisert av interviewing.io, plattformen for øvingsintervjuer som Lerner senere grunnla, vurderte 76 tekniske rekrutterere 30 CV-er hver, og mediantiden per CV var 31 sekunder. Det er også rimelig å slutte at en leser ikke lenger kan gå ut fra at en app som virker, ble skrevet uten hjelp: i 2025-utgaven av Stack Overflow-undersøkelsen sa 84 prosent av de spurte at de brukte eller planla å bruke KI-verktøy i utviklingsarbeidet. Undersøkelsen spurte ikke om sideprosjekter eller ansettelser.

Utviklere er det best dokumenterte tilfellet, men problemet er generelt. En oppføring som lyder «Personlig prosjekt: laget en værapp» eller «Markedsundersøkelsesprosjekt», kan beskrive et års arbeid eller en ettermiddag, og leseren har omtrent et halvt minutt på å avgjøre hvilket.

Hva som gjør et prosjekt troverdig

En liten studie av rekruttering i programvarebransjen antyder hva lesere faktisk stoler på. Til en artikkel publisert i 2013 intervjuet Jennifer Marlow og Laura Dabbish ved Carnegie Mellon University sju arbeidsgivere og seks jobbsøkere, alle frivillige, om hvordan profiler på GitHub, nettstedet der utviklere lagrer og deler kode, ble brukt i ansettelser. Ifølge sammendraget ble signalene på en profil sett på som «mer pålitelige indikatorer på tekniske ferdigheter og motivasjon enn informasjonen i en CV», fordi arbeidet var åpent for innsyn og vanskelig å manipulere. Tretten intervjuer viser hvordan noen arbeidsgivere resonnerer, ikke hvor mange som gjør det.

En CV-oppføring kan låne den logikken ved å inneholde detaljer som er konkrete nok til å kunne sjekkes. Fire typer er verdt å se etter.

Få prosjekter har alle fire. De detaljene et prosjekt har, hører hjemme i oppføringen.

Lenken krever et forbehold. I undersøkelsen fra 2020 sa nesten halvparten av arbeidsgiverne at de ville være «svært tilbøyelige» til å klikke på en lenke til en nyutdannets nettportefølje, og det betyr at ganske mange ikke ville gjort det. Oppføringen må derfor argumentere med ord, med lenken som bekreftelse for den leseren som sjekker. Den bør føre rett til prosjektet og ikke til en profil som må letes gjennom. På GitHub kan en bruker feste opptil seks repositorier og gists øverst på profilen, og det er stedet for dem som nevnes i CV-en. Designere, skribenter og andre med visuelt eller langt arbeid trenger mer enn en lenke ved siden av et kulepunkt, og veiledningen om å legge til en portefølje i CV-en tar for seg det.

Gruppearbeid krever én detalj til. Karrieresenteret ved Yale ber studentene velge et verb som beskriver «hva DU gjorde og hva DITT bidrag var (IKKE TEAMET ditt!)». En linje om at et team på fire laget noe, lar leseren gjette hvilken fjerdedel som var søkerens. Og hvert tall i en oppføring bør være et tall søkeren kan forklare, siden en intervjuer kan spørre.

Hvor prosjektene skal stå i CV-en

En oppføring begynner med et navn som sier hva tingen er, fulgt av typen (personlig prosjekt, kursprosjekt, kundeoppdrag), datoen og en lenke hvis det finnes en. Under kommer ett til tre kulepunkter etter mønsteret Yale kaller handling, prosjekt, resultat, med verktøyene nevnt inne i setningene der de ble brukt.

Overskriften kan rett og slett være Prosjekter. Karrieresenteret ved Berkeley tar den med blant standardoverskriftene det anbefaler for en CV som skal gjennom et ATS (rekrutteringssystem): «Utdanning, Prosjekter, Arbeidserfaring». Hvor seksjonen står, avhenger av hva annet som er på siden. Ingen av studiene som nevnes her, tester plassering, så tabellen nedenfor bygger på ett prinsipp: det som ligger nærmest jobben, står øverst.

Karrierekontoret ved MIT gir regelen for hva som skal med: «Se på ferdighetene stillingen krever, og velg erfaringer der du har vist de ferdighetene.» Ingen av studiene ovenfor sier hvor mange prosjekter som bør føres opp, så plassen avgjør. En CV på én side har plass til to eller tre med kulepunkter. MITs råd om porteføljer innen datavitenskap er å velge de tre til fem beste, og en CV har mindre plass enn en portefølje. Et prosjekt har gjort jobben sin når en stilling i arbeidserfaringen viser den samme ferdigheten, og kan da fjernes.

Personlige prosjekter, studieprosjekter og jobbprosjekter

De tre typene vekker ulik tvil, og oppføringen bør svare på den som gjelder.

Et studieprosjekt vekker mistanke om at det var en oppgave hele klassen gjorde. Oppføringen bør nevne emnet, si hva som ble laget og for hvem, og oppgi søkerens egen del. MITs CV-veiledning ber studentene «vurdere å ta med kursprosjekter, konkurranser eller til og med personlige prosjekter», på én betingelse: «beskriv erfaringen slik at relevansen blir tydelig».

Et personlig prosjekt har ingen som går god for det. Spørsmål stilt på forumet Hacker News i 2012 og 2015 viser bekymringen: hvordan man presenterer helgeprosjekter som ikke har tjent penger og har få brukere, om et prosjekt som fortsatt pågår i det hele tatt kan føres opp, og hvordan en databaseadministrator som har lært seg webutvikling ved siden av, kan vise det. Et lite prosjekt kan føres opp når det viser en ferdighet som stillingsannonsen nevner, og da sier oppføringen hva det gjør, og lenker til koden. Et uferdig prosjekt merkes som pågående og beskrives ut fra det som virker i dag. Selvlærte ferdigheter hører hjemme i en prosjektseksjon med lenke, og det er også rådet i veiledningen om CV uten høyere utdanning for alle som har lært et håndverk som gir et synlig resultat.

Et jobbprosjekt er lettest å tro på, fordi en arbeidsgiver og et sett med datoer står bak det. Det blir derfor stående under jobben der det ble gjort, som et kulepunkt eller to merket som prosjekt. Dette er løsningen når tittelen undervurderer arbeidet: tittelen kan ikke endres, men linjene under den kan si hva som ble laget. Frilansere og selvstendige oppdragstakere er unntaket, siden prosjektene er arbeidserfaringen for dem. Der arbeidet var omfattet av en konfidensialitetsavtale, kan oppføringen oppgi typen kunde og omfanget uten navn eller upubliserte tall, og det er i selve avtalen man sjekker hva som kan sies.

Fire prosjekter, før og etter

De fire personene fra innledningen er oppdiktet, og det samme gjelder hvert tall nedenfor. Nettadressene er plassholdere.

Utviklerens første utkast nevner verktøy, og det gjør det til en ferdighetsliste under en annen overskrift.

En rekrutterer som aldri har skrevet kode, kan vurdere den andre versjonen: fjorten ruter, 400 passasjerer, en side som laster på under et sekund.

Butikksjefen bytter karriere, så prosjektet hans må stå i stedet for en jobb han ennå ikke har hatt. Porteføljeveiledningen fra MIT lister opp hva et dataprosjekt bør få frem: spørsmålet, hvor dataene kom fra og hvor mye det var av dem, rensingen, metoden, funnet og begrensningene.

Markedskoordinatoren trenger ingen ny seksjon. Prosjektet hennes står under jobben, der arbeidsgiverens navn underbygger det.

Studentens oppføring må skille hennes eget arbeid fra gruppens, og vise at noen utenfor klasserommet tok resultatet i bruk.

Ingen av de fire gjorde noe nytt mellom første og andre utkast. Appen, analysen, kampanjen og kursprosjektet var allerede ferdige, og de første utkastene sa ikke hva de var.

Arbeid uten en arbeidsgiver knyttet til seg har altså en plass. En prosjektseksjon fortjener plassen sin når den viser en ferdighet som stillingsannonsen ber om og arbeidserfaringen ikke viser. En oppføring er lettere å tro på når den har et resultat, et inntrykk av omfanget, en bruker utenom den som laget den og, der det finnes, en lenke. Seksjonen står over arbeidserfaringen når prosjektene er det som passer best til jobben, slik det ofte er for studenter og folk som bytter karriere, og ellers under den. Et prosjekt gjort på jobben blir stående under jobben. Det forskningen ikke støtter, er håpet om at en tittel og en liste over verktøy skal gjøre overtalelsesjobben. I Lerners data fra 2012 gjorde sideprosjekter i CV-en ingen målbar forskjell for hvem som fikk tilbud, og rekruttererne som fikk lesetiden målt i 2024, ga en CV rundt et halvt minutt.

Slik hjelper UseResume

ChatGPT og Claude skriver gjerne et utkast til en prosjektoppføring hvis de blir bedt om det, men de er generelle verktøy, og resultatet må fortsatt passes inn i et dokument. UseResume er laget spesielt for å skrive CV-er. CV-byggeren med KI importerer en eksisterende CV eller en LinkedIn-profil, eller starter med veiledende spørsmål, og skriver om kulepunktene i en ATS-vennlig mal med standardoverskrifter. Rekkefølgen på seksjonene kan endres, så prosjektene kan stå over eller under arbeidserfaringen, og hvert forslag kan redigeres, noe som er viktig når tallene må være søkerens egne.

Lim inn en stillingsannonse, så tilpasser UseResume CV-en til den og viser hvilke av nøkkelordene i annonsen som er funnet og hvilke som mangler. Det er en rask måte å se hvilket prosjekt som fortjener plassen. Du kan lagre en egen versjon for hver jobb, og CV-sjekken gir resultatet en score fra 0 til 100 og viser hva du bør rette først.

Opprett kontoen din og gi prosjektene en skikkelig oppføring.