Kontaktinformasjon i CV-en: trenger du fortsatt adressen?

Den som oppdaterer en CV etter noen år borte fra arbeidsmarkedet, møter den samme lille gåten øverst på siden. Den gamle versjonen begynner som en konvolutt: navn, gate, leilighetsnummer, by, delstat og postnummer. Malen som fylles ut i dag, har kanskje ingen linje for adresse i det hele tatt, eller bare ett kort felt merket «Sted». Rådene på nett spriker mellom å utelate adressen, å beholde bare byen og å beholde alt.

Spørsmålet er hvilken kontaktinformasjon en CV trenger i dag, og om hjemmeadressen fortsatt hører med.

For en jobb i USA er det korte svaret at gateadressen kan fjernes, mens by og delstat som regel bør bli stående. Toppfeltet trenger et navn, ett telefonnummer, én e-postadresse, by og delstat, og en lenke til en LinkedIn-profil eller en portefølje når det finnes en som er verdt å klikke seg inn på. Teksten nedenfor forklarer hvorfor gateadressen har forsvunnet, med utgangspunkt i et eksperiment der arbeidsgivere tok kontakt med søkere sjeldnere jo lenger unna de bodde. Deretter tar den for seg hvor bosted fortsatt betyr noe, hvordan de andre linjene bør se ut, og hva som ikke hører hjemme i toppfeltet i det hele tatt.

Et toppfelt laget for postkassen

En postadresse står på en CV av samme grunn som på et brevark: for at leseren skal kunne skrive tilbake. I dag svarer arbeidsgivere på e-post eller telefon, og papirene som faktisk krever en hjemmeadresse, kommer som regel senere, sammen med en bakgrunnssjekk eller et jobbtilbud.

Rådene har endret seg deretter, men ikke overalt. Karrieresenteret ved University of Pennsylvania sier til studentene: «Du trenger ikke oppgi hele gateadressen, men kan ta med by, delstat/land.» Karrieresenteret ved Berkeley beskriver kontaktseksjonen som navn, e-postadresse, telefonnummer og LinkedIn-URL, uten noen form for adresse.

Andre kilder har ikke fulgt med, eller har valgt å la være. Beskrivelsen av en eksempel-CV på Harvards karrieresider nevner fortsatt «kontaktopplysninger, blant annet adresse, e-post og telefonnummer». Canadas føderale Job Bank sier uten forbehold: «CV-en din bør inneholde navn, adresse, e-post og telefonnummer.» I Storbritannia ber karrierenettstedet Prospects om hjemmeadresse blant kontaktopplysningene, men gjør et unntak for en CV som legges ut på nett.

Den fulle adressen er altså på vei ut, men den er ikke avskaffet. En arbeidsgiver som ber om den i stillingsannonsen eller i søknadsskjemaet, bør få den. Der ingen spør, finnes det to grunner til å utelate den, og den første har et eksperiment i ryggen.

Hva adressen i CV-en forteller en arbeidsgiver

Sommeren 2014 fikk David Phillips, en økonom som nå er ved University of Notre Dame, et forskerteam til å sende 2 260 fiktive CV-er til ekte ledige stillinger i Washington, DC, alle i jobber som ikke krevde mer enn videregående skole. Det som varierte, var adressen øverst. For hver stilling fikk noen av søkerne et hjem nær arbeidsplassen og andre et hjem lenger unna, i snitt omtrent to og en halv engelsk mil (rundt fire kilometer) lenger unna, i et nabolag med samme inntektsnivå, utdanningsnivå og etniske sammensetning.

Resultatene ble publisert i Journal of Human Resources i 2020, og sammendraget av artikkelen gir de to hovedtallene. De fjerne adressene ga 14 % færre henvendelser fra arbeidsgivere enn de nære, og å bo fem til seks engelske mil lenger fra jobben kostet omtrent like mye som et navn som typisk forbindes med svarte amerikanere. Sammendraget viser også at hvor velstående nabolaget var, ikke ga noen statistisk signifikant forskjell når avstanden ble holdt konstant. De andre detaljene her, blant annet antallet på 2 260 CV-er, er hentet fra arbeidsnotatet fra oktober 2016. I den versjonen senket hver ekstra engelske mil mellom hjem og jobb andelen som ble kontaktet, med 1,1 prosentpoeng, og straffen for et slikt navn ble målt i det samme eksperimentet.

Det siste funnet nyanserer et eldre. I et kjent eksperiment i Boston og Chicago, publisert som arbeidsnotat i 2003, fikk CV-er med adresser i bedre nabolag flere henvendelser. Som Phillips påpeker, skilte ikke den studien mellom et godt nabolag og et nært et. I arbeidsnotatet anslår han at pendleavstanden står for to tredjedeler av arbeidsgivernes samlede reaksjon på en adresse.

Hvorfor arbeidsgivere reagerer slik, er ikke avklart. Lang pendling kan faktisk gjøre ansatte mindre pålitelige, og Phillips viser til forskning der fraværet økte når en arbeidsgiver flyttet lenger unna der de ansatte bodde. Eller så tolker arbeidsgivere avstanden som et signal, ut fra en antakelse om at gode kandidater finner arbeid nær hjemmet.

Eksperimentet har sine begrensninger. Det er tolv år gammelt, det gjaldt lavtlønnede jobber i én kompakt by, og det sendte ingen CV-er uten adresse, så det kan ikke si hvordan en arbeidsgiver tolker en manglende gate eller en by uten noe etter. Det antyder likevel hvilken linje som bar informasjonen. Studien holdt seg innenfor bygrensen, så søkerne kunne antakelig alle ha skrevet «Washington, DC» og stoppet der. Resten er en slutning ut fra dette oppsettet og ikke noe eksperimentet testet. Med en gateadresse kunne en arbeidsgiver regne ut pendleveien. Med bare byen ville søkeren som bodde nær, og den som bodde langt unna, sett like ut. Et postnummer gjør en del av jobben til gateadressen, siden det plasserer søkeren i én del av byen, og det kan også fjernes.

Personvernet, satt i perspektiv

Den andre grunnen er personvern. En CV lastes opp på jobbportaler, sendes videre mellom rekrutterere og lagres i databaser søkeren aldri ser, og toppfeltet samler navn, telefonnummer, e-postadresse og hjemmeadresse på ett sted.

De offisielle rådene på dette punktet er forsiktige. Federal Trade Commission, den amerikanske forbrukermyndigheten, skriver i sine råd til jobbsøkere: «Ikke oppgi personnummeret ditt (Social Security number) eller bankopplysninger i en søknad eller en CV.» Scamwatch, den australske regjeringens tjeneste for å melde svindel, går lenger: «Vær forsiktig med å ta med personopplysninger som bostedsadresse eller fødselsdato i CV-en.» Prospects begrunner unntaket for nettet med få ord: «du kan bli et mål for svindlere».

Det ville være å overdrive å si at en gateadresse i CV-en innbyr til identitetstyveri. FTCs side om identitetstyveri nevner riktignok «navnet og adressen din» blant opplysningene tyver stjeler, men side om side med kortnumre, kontonumre og personnumre. En adresse er sjelden en hemmelighet. Myndighetens forklaring av personsøktjenester på nett påpeker at de selger rapporter med «nåværende og tidligere adresser», satt sammen fra offentlige registre og andre kilder.

Det en CV tilfører, er bekvemmelighet. Adressen kommer ferdig koblet til et telefonnummer, en e-postadresse og en full arbeidshistorikk, i et dokument som gis til flere fremmede enn noe annet. Hva falske rekrutterere ber om når de først har en CV, står i guiden om jobbsvindel.

Der bostedet fortsatt teller

Ingenting av dette taler for å fjerne bostedet helt. Arbeidsgivere ansetter til et bestemt sted, og en CV som ikke nevner noen by, overlater til rekruttereren å spørre eller gjette.

Det sies ofte at rekrutteringsprogramvare filtrerer søkere etter bosted. Dokumentasjonen fra én leverandør viser hvordan det ser ut i praksis. Greenhouse, som lager ATS-er (rekrutteringssystemer), lar arbeidsgivere sette opp regler for automatisk avslag, og bosted er et av selskapets egne eksempler: reglene kan avvise kandidater som ikke oppfyller «visse krav til lisens eller bosted». Men reglene leser søknadsskjemaet og ikke CV-en: «Auto-Reject bruker egendefinerte spørsmål i søknaden til å sortere og avvise kandidater ut fra svarene deres.» Rekrutterere kan også filtrere søkere etter bosted, i en funksjon som ifølge selskapet «aldri sender kandidater videre eller avviser dem automatisk».

Andre systemer kan fungere annerledes. Den praktiske lærdommen er at spørsmålet om bosted i skjemaet teller mer enn toppfeltet, og at de to bør stemme overens.

Toppfeltet må også kunne leses av programvare. Greenhouses CV-parser er laget for å finne «kandidatens navn, e-postadresse, telefonnummer, postadresse, nåværende tittel og nåværende arbeidsgiver», og selskapet nevner «CV-er med navn og kontaktinformasjon i topptekst, bunntekst eller tekstboks» blant grunnene til at parsingen kan mislykkes. I et tekstbehandlingsprogram betyr det å skrive kontaktlinjene øverst på selve siden, ikke i topptekstfeltet som gjentas på hver side.

Tre situasjoner krever litt ulike linjer for bosted.

En søker som skal flytte, bør si det, med dato hvis det finnes en. Å låne en venns adresse i den nye byen er en usann opplysning, og ved den første invitasjonen til å komme innom på torsdag må søkeren forklare hvorfor turen krever en flyreise.

Heller ikke stillinger med fjernarbeid er uavhengige av sted. GitLab, som kaller seg «et av verdens største selskaper der alle jobber eksternt», skrev i håndboken sin, slik siden så ut i november 2026, at selskapet «ansetter i land der vi har en juridisk enhet». Den samme siden sier: «Noen roller kan ha egne krav til hvor man bor.» Når en annonse for fjernarbeid nevner hvilke land, delstater eller tidssoner den er åpen for, viser by og delstat i toppfeltet med en gang at søkeren oppfyller kravet.

Navn, telefon, e-post og lenker

Navnet kommer først og bør være det navnet søkeren bruker på jobben. Karrieresenteret ved Penn er avslappet på dette punktet: «En CV er ikke et juridisk dokument, så du kan alltid bruke navnet du foretrekker i CV-en.» Det juridiske navnet kan vente til bakgrunnssjekken.

Ett telefonnummer holder: en mobil søkeren svarer på, med en talepostmelding som sier navnet. Til en jobb i et annet land trenger nummeret landskode.

For e-postadressen finnes det direkte forskning. I en studie publisert i 2015 ba forskere i Nederland 73 profesjonelle rekrutterere om å vurdere seks fiktive søkere til en stilling som HR-spesialist. CV-er med en uformell e-postadresse ble vurdert som signifikant mindre aktuelle for ansettelse enn CV-er med en formell adresse. Effekten var «like sterk som effekten av skrivefeil» og sterkere enn effekten av skrifttypen. Studien førte de lavere vurderingene tilbake til hva rekrutterere sluttet om søkerens pliktoppfyllenhet og ærlighet. Utvalget er lite og studien er elleve år gammel, men løsningen er gratis: en adresse laget av navnet, som priya.raman@example.com, i stedet for snowboardgirl88@example.com.

En adresse på den nåværende arbeidsgiverens domene bør ikke brukes, siden den slutter å virke samme dag som jobben tar slutt. Sifre som ligner et fødselsår, forteller leseren en alder, et signal som tas opp i guiden om aldersdiskriminering og CV-er. Om en gammel leverandør som AOL eller Yahoo teller mot en søker, er ikke testet.

En LinkedIn-adresse hører hjemme i toppfeltet hvis profilen er oppdatert. LinkedIn lar medlemmene redigere den siste delen av adressen, som må være på 3 til 100 tegn, uten mellomrom, symboler eller spesialtegn. En kort versjon laget av navnet er lettere å lese og å skrive inn. Rådene fra Penn dekker de øvrige lenkene: «I noen bransjer kan det være lurt å legge til GitHub eller et personlig nettsted for å vise relevante prosjekter eller en portefølje.» Guiden om å legge til en portefølje i CV-en viser hvordan den kan presenteres.

Hva som ikke hører hjemme i kontaktfeltet

Amerikansk skikk utelater det meste av det et pass inneholder. Karrieresenteret ved MIT sier det i én setning: «Ikke ta med personopplysninger om alder, religion, helse eller sivilstand.» Harvards liste over hva man ikke skal gjøre i en CV, har med punktene «Ta med et bilde» og «Oppgi alder eller kjønn».

Grunnen ligger hos arbeidsgiveren. Equal Employment Opportunity Commission, det amerikanske organet mot diskriminering i arbeidslivet, sier til arbeidsgivere at spørsmål om sivilstand og barn «ofte brukes til å diskriminere kvinner», og at de, selv når de stilles til både menn og kvinner, «kan bli sett på som bevis på at man har til hensikt å diskriminere». En søker som frivillig oppgir svarene, gir arbeidsgiveren informasjon den er rådet til ikke å spørre om. Dette er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning.

Andre engelskspråklige land sier mye av det samme. Den britiske regjeringens National Careers Service råder: «Du bør ikke oppgi alder, fødselsdato, om du er gift, eller nasjonalitet.» Canadas Job Bank ber søkere utelate «alle personopplysninger som alder, vekt, høyde, sivilstand» og «aldri oppgi personnummeret ditt (Social Insurance Number) i CV-en».

Skikken er ikke universell. I Tyskland, Østerrike og Sveits er et bilde fortsatt en vanlig del av en søknad, selv om det ikke lenger er påkrevd i Tyskland, og reglene land for land er beskrevet i en egen artikkel. For en amerikansk arbeidsgiver endres toppfeltet slik:

Toppfeltet i CV-en, linje for linje

Samlet blir konklusjonene slik.

Den gamle CV-en med konvolutten øverst krever mindre arbeid enn det så ut til. Gaten, leilighetsnummeret og postnummeret fjernes, og by og delstat blir stående. Grunnlaget for den endringen er ett eksperiment i én by, men det peker i samme retning som personvernrådene, og endringen koster ingenting.

Resten får plass på én linje: et telefonnummer som blir besvart, en e-postadresse laget av søkerens navn og en lenke som fører til noe oppdatert. Hvis en annonse eller et skjema ber om hele adressen, bør den oppgis der. En arbeidsgiver som vil sende noe i posten, vil spørre hvor det skal sendes.

Slik hjelper UseResume

Et toppfelt er noen få linjer, og mesteparten av arbeidet med det er å bestemme hva som skal ut. UseResume er en CV-bygger med KI laget spesielt for å skrive CV-er, mens ChatGPT og Claude er generelle verktøy. Du kan importere en eksisterende CV som PDF- eller Word-fil, eller fra en LinkedIn-profil, og bygge den opp på nytt i en ATS-vennlig mal med vanlige seksjonsoverskrifter.

Du kan lagre en egen versjon for hver jobb, noe som passer for den som trenger én CV til lokale stillinger og en annen med en linje om flytting. CV-sjekken gir deretter resultatet en score fra 0 til 100 basert på 37 kontroller og viser hva du bør rette først.

Opprett kontoen din og oppdater det gamle toppfeltet.