Bør du ha bilde på CV-en? Svaret land for land

Mange CV-maler har en sirkel i det øverste hjørnet som venter på et ansikt. Den som fyller ut malen, har som regel et brukbart portrettbilde for hånden, siden det allerede ligger på LinkedIn, og siden ser uferdig ut uten det. Så dukker spørsmålet opp, ofte noen minutter før søknaden sendes: bør en CV i det hele tatt ha bilde?

Rådene på nettet gir ikke noe klart svar. Én guide sier at et bilde får CV-en til å skille seg ut, den neste at det får CV-en kastet, og listene over land der bilde er forventet, motsier hverandre.

Svaret avhenger av hvor jobben er. Gjelder det en jobb i USA, Canada, Storbritannia, Irland eller Australia, bør bildet utelates. Det er ikke ulovlig å ta det med. Men amerikanske arbeidsgivere får offisielt råd om ikke å be om bilder, noen vil helst ikke motta dem, og rådene i de fire andre landene peker samme vei. I Tyskland, Østerrike og Sveits er et bilde fortsatt en vanlig del av en søknad, og Japans offisielle CV-skjema har fortsatt en rute til det. Her følger en gjennomgang av hvor den amerikanske vanen kommer fra, hva eksperimenter viser at et bilde gjør med søkerens sjanser, hvordan rekrutteringssystemer behandler et bilde, og hva rådene sier land for land.

Hvorfor bilde på CV-en bekymrer amerikanske arbeidsgivere

Amerikansk føderal lov forbyr ikke bilde på en CV. Det loven forbyr, er å ansette på grunnlag av rase, hudfarge, religion, kjønn, nasjonal opprinnelse, alder eller funksjonsnedsettelse, og et fotografi viser eller antyder de fleste av disse i ett eneste blikk. Equal Employment Opportunity Commission (EEOC), som håndhever loven, sier tydelig hva det betyr, i sin veiledning om ansettelser:

Ordlyden er forsiktig. Den samme siden innrømmer at delstatlige og føderale lover «ikke klart forbyr» slike spørsmål, og gir deretter grunnen til å unngå dem: de «kan brukes som bevis på at en arbeidsgiver har til hensikt å diskriminere». Delstaten Washington er mer direkte. Regelverket om spørsmål før ansettelse regner det som urimelig å be om «at søkeren leverer et fotografi, som krav eller frivillig, på noe tidspunkt før ansettelse».

Alt dette er rettet mot arbeidsgivere, og det er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. En søker som legger ved et bilde, bryter ingen regler. Bildet blir rett og slett arbeidsgiverens problem. En kandidat som får avslag, kan senere hevde at avgjørelsen handlet om det bildet viste, og føderale forskrifter pålegger arbeidsgivere å oppbevare dokumentasjonen fra ansettelser, søknadsskjemaer inkludert, i ett år.

Det forklarer hvordan rekrutterere reagerer. Insight Global, et amerikansk bemanningsbyrå, sier det slik: «En ansettende leder kan velge å se bort fra en CV med bilde heller enn å risikere å ta en forutinntatt beslutning.» Det australske kontoret til rekrutteringsselskapet Robert Half fjerner bildet selv. Med ordene til en av lederne der: «hvis du søker med bilde på CV-en, redigerer vi det bort» før CV-en når en kunde. Karrieresentrene ved universitetene lærer bort den samme konvensjonen. MITs sier til studentene at «bilder vanligvis ikke er ønsket på amerikanske CV-er», og Harvards setter bilde på listen over ting som bør utelates.

Hva et bilde gjør med sjansen for å bli kalt inn

Om et bilde hjelper eller skader, er vanskelig å teste i USA, fordi så få søkere sender bilde at et eksperiment ville avsløre seg selv. Som økonomen Doris Weichselbaumer påpeker, ville det i USA eller Storbritannia «bli sett på som rart å legge ved fotografier». Bevisene kommer derfor fra land der bilde er vanlig. Metoden er den samme hver gang: forskerne sender arbeidsgivere fiktive søknader som er helt like bortsett fra bildet, og teller invitasjonene til intervju.

I Israel sendte en studie publisert i 2015 5 312 CV-er i par til 2 656 ledige stillinger. Én CV i hvert par hadde ikke bilde, og den andre viste en attraktiv mann eller kvinne eller en med alminnelig utseende. Attraktive menn ble kalt inn oftere enn menn uten bilde, og nesten dobbelt så ofte som menn med alminnelig utseende. Kvinner fikk ingen gevinst. Med forfatternes ord: «kvinner uten bilde blir kalt inn betydelig oftere enn attraktive kvinner og kvinner med alminnelig utseende».

I Buenos Aires, der det var vanlig å legge ved et portrettbilde, sendte forskere 2 540 søknader i 2010 med ansikter som var datamanipulert til å se mer eller mindre attraktive ut. CV-er med et attraktivt ansikt ble kalt inn i 10,3 % av tilfellene, og de med et lite attraktivt ansikt i 7,6 %. CV-er helt uten bilde lå på 7,9 %. Dataene er 16 år gamle, men mønsteret stemmer med det israelske. De eneste søkerne et bilde hjalp, var de som ble vurdert som pene, og i Israel bare mennene blant dem.

Et bilde bærer også informasjon som ikke har noe med utseende å gjøre. I Weichselbaumers eget eksperiment i Tyskland, publisert i 2016, ble 1 474 søknader på kontorjobber sendt ut under tre identiteter, alle med bilder av den samme kvinnen. Med et tysk navn fikk hun positivt svar fra 18,8 % av arbeidsgiverne, og med et tyrkisk navn fra 13,5 %. Med det tyrkiske navnet og hodetørkle på bildet var tallet 4,2 %.

Å utelate bildet gjør ikke CV-en anonym. Et eldre amerikansk eksperiment, publisert som arbeidsnotat i 2003, fant at CV-er med navn som hørtes hvite ut, fikk 50 % flere innkallinger enn de samme CV-ene med navn som hørtes afroamerikanske ut, og der var det ikke noe bilde med. Det tyske resultatet viser hva et bilde legger til. Det tyrkiske navnet kostet søkeren mer enn en firedel av de positive svarene. Hodetørkleet på bildet kostet henne mer enn to tredjedeler av det som var igjen.

Hva rekrutteringssystemer gjør med et bilde

En tredje innvending er teknisk. Arbeidsgivere som bruker et ATS (rekrutteringssystem), lar programvare lese teksten i hver CV og kopiere den inn i en kandidatprofil. Et fotografi inneholder ingen tekst, så i beste fall gjør det ingenting.

Det verste tilfellet er beskrevet i dokumentasjonen til en av leverandørene selv. Greenhouse, som lager slike systemer, nevner «CV-er som inneholder grafikk, bilder eller word art» blant grunnene til at en CV ikke blir lest inn, ved siden av CV-er som har navn og kontaktinformasjon i topptekst, bunntekst eller tekstboks. Konsekvensen er mildere enn advarslene på nettet antyder. CV-en forblir knyttet til kandidatprofilen, og en rekrutterer må skrive inn opplysningene for hånd. Ingenting i den beskrivelsen tilsvarer automatisk avvisning, en påstand som som regel fremsettes uten at systemet som skal gjøre det, blir navngitt. Det er likevel en ulempe som legges på nettopp den personen søkeren helst vil gjøre et godt inntrykk på, uten at noe er vunnet.

Her er bilde på CV-en fortsatt vanlig

Utenfor de engelskspråklige landene varierer konvensjonen, og de populære listene er upålitelige: veiledninger som er enige om USA, er uenige om Tyskland og Spania. Tabellen nedenfor bygger på offisielle kilder der de finnes, først og fremst EURES, EUs portal for arbeidsformidling, med landsider som ble oppdatert i 2026. Der de ikke finnes, bygger den på rekrutterere og forskere som kan navngis.

To av radene viser hvor langsomt konvensjonen endrer seg, selv når reglene rundt den endres. Tyskland vedtok General Act on Equal Treatment (likebehandlingsloven) i 2006, og i november 2010 startet åtte offentlige og private virksomheter et ettårig forsøk med anonyme søknader, der søkerens navn og bilde holdes tilbake. Likevel står det fortsatt på EURES-siden om Tyskland: «Til tross for dagens trend mot anonymitet i utvelgelsesprosesser er et vennlig søknadsbilde med nøytral bakgrunn fortsatt en del av en jobbsøknad i Tyskland.» Den tyske arbeidsformidlingen, Bundesagentur für Arbeit, sier nå til unge søkere at bilde ikke lenger er påkrevd, og legger til at det fortsatt er vanlig i mange bransjer, og at de fleste ansettende ledere fortsatt vil se hvem som søker. Japans arbeidsdepartement ga i 2021 ut en ny CV-mal uten feltene for ektefelle og forsørgede, og med valgfritt kjønnsfelt. Ruten for bildet er der fortsatt, med instruksjoner for de tilfellene der et bilde trengs.

EUs egne råd trekker i begge retninger. Europass-verktøyet for CV ber brukerne «legge til et profesjonelt bilde av deg selv», mens EURES sier om Italia at «det ikke er nødvendig å legge ved et fotografi» med mindre det blir bedt om. Der en tabell og en stillingsannonse er uenige, er det annonsen som gjelder. En arbeidsgiver som ber om bilde, bør få det. I et land der bilder er uvanlige, betyr taushet fra arbeidsgiveren at den ikke vil ha noe bilde.

Når CV-en skal over en landegrense

Søkerne som oftest tar feil her, er de som søker jobb i utlandet, uansett retning. En amerikaner som søker i Tyskland, Østerrike eller Sveits, kommer inn i et arbeidsmarked der bilde fortsatt er normen, og rådene om hva slags bilde er konkrete. EURES beskriver et vennlig bilde mot nøytral bakgrunn, «festet enten på forsiden av søknadsmappen eller øverst i høyre hjørne av CV-en». Der et bilde trengs, ber den japanske malen om et bilde av søkeren alene, fra brystet og opp. Et beskåret feriebilde passer ingen av beskrivelsene.

Veien tilbake krever mer enn å slette ett bilde. Tyske søknader inneholder også «personopplysninger (alder, sivilstand)», som Weichselbaumers artikkel påpeker, og MITs råd for amerikanske CV-er er klare: «Ikke ta med personlige opplysninger om alder, religion, helse eller sivilstand.» En tysk regnskapsfører som søker på en stilling i et firma i Chicago, ville endret toppen av siden slik:

LinkedIn-adressen er det eneste som er lagt til, og det er der bildet nå hører hjemme.

Hvor bildet hører hjemme i stedet

Ingenting av dette betyr at en amerikansk rekrutterer aldri ser søkerens ansikt. Ansiktet har bare flyttet. LinkedIn oppfordrer til å ha bilde: selskapet sier at en profil med bilde har «14 ganger større sjanse for å bli sett», selv om innlegget som oppgir tallet ikke forklarer hvordan det ble målt. Robert Half, firmaet som fjerner bilder fra CV-er, mener et profesjonelt portrett er «mer passende på LinkedIn-profilen din enn på en CV».

Forskjellen ligger i hvem som sitter med hva. En CV er et dokument arbeidsgiveren mottar, arkiverer og en dag kan måtte forsvare en avgjørelse mot. En profil er en offentlig side som en rekrutterer kan besøke eller la være, og som ingen har krevd som vilkår for å søke. En CV kan ha profilens adresse i toppteksten, og dermed er det opp til leseren om profilen blir åpnet.

Å flytte bildet slår likevel ikke av virkningen. I et belgisk eksperiment publisert i 2015 gikk par av søknader til 1 056 ledige stillinger. Kandidatene skilte seg fra hverandre på bare ett punkt, Facebook-profilen som dukket opp når en arbeidsgiver søkte på navnet deres, og de med det mest fordelaktige profilbildet fikk om lag 39 % flere invitasjoner til intervju enn de med det minst fordelaktige. En amerikansk studie publisert i 2020 laget profiler i sosiale medier for fiktive kandidater, søkte hos mer enn 4 000 arbeidsgivere og fant tegn på at noen av dem slo opp kandidatene. Profilbildet fortjener derfor den samme omtanken som en tysk søker viser bildet på CV-en: nylig tatt, alene på bildet og mot en enkel bakgrunn.

Tilbake, altså, til malen og den tomme sirkelen. Til en jobb i USA, Canada, Storbritannia, Irland eller Australia bør sirkelen bort, og det enkleste er å velge et oppsett som aldri hadde en. Eksperimentene gir ingen grunn til å angre. Et bilde hjalp bare søkerne som ble vurdert som pene, og ikke alle av dem, mens det utsatte resten for vurderinger som ikke hadde noe med jobben å gjøre. Portrettbildet gjør mer nytte på LinkedIn, ett klikk unna toppteksten på CV-en.

Til en jobb i Tyskland, Østerrike eller Sveits blir sirkelen som regel fylt, med et ordentlig portrett. Bilde er ikke lenger påkrevd i Tyskland, men i alle tre landene blir det fortsatt sett på som en vanlig del av søknaden. Japans offisielle skjema har fortsatt plass til et bilde der arbeidsgiveren vil ha det. Alle andre steder, og overalt der det er tvil, er det stillingsannonsen som avgjør.

Slik hjelper UseResume

I praksis handler bildespørsmålet om hvilken versjon av CV-en som går til hvilken arbeidsgiver. UseResume er laget for akkurat den oppgaven, å skrive CV-er, mens generelle verktøy som ChatGPT eller Claude behandler en CV som enda et dokument. Du kan importere en eksisterende CV eller en LinkedIn-profil, og UseResume lagrer en egen versjon for hver jobb, så kopien som går til Chicago, og kopien som går til München, kan være forskjellige akkurat der de to landene er det.

Hver versjon lages i en ATS-vennlig CV-mal med standard seksjonsoverskrifter og lastes ned som PDF. Et profilbilde kan legges til eller utelates, avhengig av landet. CV-sjekken gir deretter resultatet en score fra 0 til 100 ut fra 37 kontroller og viser hva du bør rette først.

Opprett kontoen din og lag den versjonen hver arbeidsgiver forventer.