Resume eller CV: forskjellen og hva du bør sende

En stillingsannonse slutter med en oppfordring: «Send oss CV-en din og et søknadsbrev.» Søkeren har et resume (amerikanernes ord for en kort CV), på to sider og oppdatert forrige måned. Om det er dokumentet annonsen ber om, eller om et annet og lengre dokument må skrives før fristen, går ikke fram av annonsen.

Svaret avhenger av hvem som har skrevet den. I USA og det engelskspråklige Canada er et resume og en CV to ulike dokumenter. Et resume er et sammendrag på én eller to sider, satt sammen for å passe til én jobb. En CV, kort for curriculum vitae, er den fullstendige oversikten over en akademisk karriere eller forskerkarriere, og den blir så lang som karrieren krever. I Storbritannia, Irland, New Zealand og store deler av det europeiske kontinentet finnes det ett dokument for vanlige jobbsøknader. Det er rundt to sider langt, og det heter CV.

Ordet alene avgjør altså lite. Landet og typen arbeidsgiver avgjør resten. Her følger en gjennomgang av hva hvert dokument inneholder og hvor langt det er, hva offisielle karriereråd krever land for land, og hva som må endres når en annonse ber om det dokumentet søkeren ikke har.

Én betydning i ordboken, to bruksmåter

Curriculum vitae er latin. American Heritage Dictionary gjengir uttrykket som «livets løp», av ordene for løp og liv. Résumé er fransk, og den samme ordboken fører ordet tilbake til ordet for sammendrag. Ut fra opprinnelsen forteller altså det ene dokumentet hele historien, mens det andre forkorter den. (Aksentene er valgfrie. Skrivesenteret ved University of North Carolina godtar resume, resumé og résumé.)

Ordbøkene holder ikke de to så langt fra hverandre. American Heritage definerer curriculum vitae som «et sammendrag av ens utdanning, yrkeshistorikk og kvalifikasjoner, for eksempel til en mulig arbeidsgiver», noe som like gjerne kunne vært en definisjon av et resume. Longman behandler paret som regionale varianter av samme ting: oppslagsordet CV er merket som britisk engelsk, med resume som det amerikanske synonymet.

Skillet amerikanerne trekker opp, kommer fra praksis, og særlig fra universitetene. Purdues skrivesenter sier det rett ut: «I USA brukes curriculum vitae nesten utelukkende når man søker en akademisk stilling.» Karrieresenteret ved MIT står for den andre halvdelen: «betegnelsen ‘resume’ brukes om stillinger i næringslivet og andre ikke-akademiske stillinger.» Sett fra Storbritannia er saken enklere. Prospects, et britisk karrierenettsted for nyutdannede, forteller leserne sine: «I andre land, som USA og Canada, kalles CV-er résumés.»

Resume: én eller to sider for én jobb

Et resume er et utvalg. Det inneholder kontaktinformasjon, arbeidserfaring, utdanning og ferdigheter, og det utelater alt som ikke hjelper for den aktuelle jobben. Derfor blir det ofte tilpasset hver søknad, en prosess som veiledningen om å tilpasse CV-en til stillingsannonsen går gjennom.

Når det gjelder lengde, er karrieresentrene ved universitetene enige innenfor et smalt spenn. North Carolina skriver at et resume «vanligvis ikke er mer enn én side langt». MIT tillater «vanligvis 1–2 sider (2 for doktorgradsutdannede eller for dem med mer erfaring)». Graduate School ved Cornell kaller dem «sammendrag på én eller to sider av erfaringen, utdanningen og ferdighetene dine». Canadas føderale Job Bank har regelen som overskrift: «Begrens resumeet ditt til to sider». Noen kommersielle veiledninger insisterer på at et amerikansk resume må være nøyaktig én side. Universitetene er mindre strenge, og spørsmålet har en egen artikkel.

Den føderale statsforvaltningen i USA var lenge unntaket, med en egen lang variant av resumeet. Det er slutt nå. I en veiledning til etatene skriver Office of Personnel Management at etatens ansettelsesplan fra mai 2025 «forbyr dagens lange format for føderale resumeer». Siden 27. september 2025 har USAJOBS håndhevet en grense på to sider for alle resumeer, og en søker som bare har et lengre resume, er med veiledningens ord «ikke lenger aktuell for videre vurdering».

Den samme veiledningen holder fast ved det amerikanske skillet. For stillinger som krever en curriculum vitae, «typisk innen medisin og forskning», kan etatene be om den som et eget dokument.

Den akademiske CV-en: hele oversikten

En CV i amerikansk forstand utelater ingenting. Informasjonsarket fra North Carolina lister opp hva den inneholder utover navn og kontaktinformasjon: interesseområder, utdanning, forskningsmidler, utmerkelser og priser, publikasjoner og presentasjoner, ansettelser og erfaring, medlemskap i faglige eller vitenskapelige organisasjoner og referanser. Den vokser ved at nye ting legges til, og arket kaller den «et levende dokument som må oppdateres ofte».

Lengden følger av dette. En CV for en som er i starten av graduate school (master- eller doktorgradsstudier), «er kanskje bare to eller tre sider lang», ifølge North Carolina, mens en erfaren forskers «kan komme opp i tosifrede sidetall». MIT oppgir «2 til 4 sider for en yngre fagperson, 4 til 7 sider for en person med mer erfaring», og legger til en setning som snur det vanlige rådet for resumeer på hodet: «Fullstendighet er viktigere enn korthet.» Purdue forklarer hva fullstendigheten skal tjene til. Målet med en CV er ifølge Purdue «å bygge en akademisk identitet».

Forskjellen er lettest å se når én og samme jobb skrives på begge måter. Ta en kjemiker som er i ferd med å avslutte en treårig postdoktorstilling. På CV-en blir stillingen sortert etter kategori:

I et resume for en forskerjobb i næringslivet blir de samme tre årene til tre linjer:

Merittene bak begge er de samme. CV-en sorterer dem slik at en ansettelseskomité kan telle artiklene og sjekke undervisningen. Resumeet plukker ut det en arbeidsgiver utenfor universitetet bryr seg om, og sier hva det førte til.

Den akademiske CV-en er også mindre rigid enn ryktet tilsier. En rekrutteringsblogg hevder at «en CV er statisk og ikke endres for ulike stillinger». MIT gir motsatt råd og anbefaler «en fullstendig hoved-CV med all informasjon, og en tilpasset CV, skrevet for en bestemt stilling eller mulighet». Heller ikke selve formen ligger fast. I 2024 kunngjorde Canadas tre føderale forskningsråd at de «gradvis går bort fra Canadian Common CV» til fordel for «en ny CV i fortellende form» med en fritt formulert personlig presentasjon.

Resume eller CV, land for land

Utenfor Nord-Amerika er det lange dokumentet spesialtilfellet, og det har et navn med en presisering: den akademiske CV-en. Ordet CV alene betyr den korte, slik lengdene i offisielle råd viser. Prospects siterer et karriereteam ved et universitet: «Vi anbefaler at CV-er ikke er lengre enn to A4-sider.» EURES, EUs portal for jobbmobilitet, skriver om Irland: «CV-en din bør være én til to sider lang». Sidene om Frankrike og Nederland setter grensen ved to sider. New Zealands offentlige karrierenettsted råder søkere til å «holde CV-en på 2 sider hvis du kan». Dette er målene på et amerikansk resume.

En tredje gruppe land bruker begge ordene. I Australia forklarer delstatsregjeringen i Victoria i jobbguiden sin for unge hvordan man skriver et resume, og legger til at det «noen ganger kalles ‘CV’». Jobbnettstedet Indeed beskriver den samme blandingen i bredere forstand: «I Sør-Afrika, Australia og India brukes betegnelsene CV og resume ofte om hverandre.» Det er et jobbnettsteds beskrivelse av språkbruken, ikke en regel. Canada deler etter språk. Den engelske veiledningen fra den føderale Job Bank handler om resumeet, og den franske motparten har tittelen «Comment rédiger un bon CV».

Hvert landnavn lenker til kilden raden bygger på.

Hva som endrer seg utover navnet

Lengden er lik på tvers av landegrenser. Skikkene for personopplysninger er det ikke, og nordamerikanske råd går ut på å utelate de fleste av dem. Equal Employment Opportunity Commission (den amerikanske myndigheten for likebehandling i arbeidslivet) sier til arbeidsgivere at de «ikke bør be om et bilde av en søker». Den kanadiske Job Bank sier at et bilde «ikke er normen i Canada», og råder søkere til å utelate «alle personlige opplysninger som alder, vekt, høyde, sivilstand». Britiske råd er enige. National Careers Service er tydelig: «Du bør ikke oppgi alder, fødselsdato, om du er gift, eller nasjonaliteten din.»

Tyskland er det tydeligste unntaket. Ifølge EURES-siden om Tyskland er «et vennlig søknadsbilde med nøytral bakgrunn fortsatt en del av en jobbsøknad i Tyskland», plassert på et eget forsideark eller øverst til høyre på CV-en. CV-en settes opp som en tabell og avsluttes med en formalitet som amerikanske resumeer ikke har: «Ikke glem å signere og datere CV-en.» Frankrike ligger midt imellom, med sivilstand og alder oppført som valgfritt. En egen artikkel går gjennom bilde på CV-en land for land. Alt dette er generell informasjon om skikker ved ansettelser, ikke juridisk rådgivning.

En CV som følger de tyske og franske rådene, kan derfor inneholde følgende.

To mindre forskjeller er rent tekniske. Britiske og nederlandske råd måler CV-en i A4-sider, så et resume som er satt opp for det amerikanske papirformatet Letter, bør settes om før det sendes til utlandet, ellers flytter sideskiftene seg. Rettskrivingen bør følge arbeidsgiverens land.

Så er det Europass, en gratis CV-bygger fra EU-kommisjonen. Kommisjonen beskriver den som «et av de mest kjente CV-formatene i Europa» og tilbyr den på 31 språk. EURES-siden om Tyskland anbefaler den. Europass er et verktøy og et sett maler for den typen CV som er beskrevet over, og gir mest mening når en annonse eller en institusjon ber om den ved navn.

Hva du bør sende

Arbeidsgiveren er en bedre rettesnor enn ordet. Et universitet, et laboratorium, et sykehus eller en forskningsfinansiør i Nord-Amerika som ber om en CV, mener den lange. Tegnene er en vitenskapelig stilling eller postdoktorstilling, et stipend eller en bevilgning, eller en forespørsel om publikasjonsliste eller oversikt over undervisning. Cornell oppsummerer det slik: «CV-er brukes når man søker akademiske, vitenskapelige eller forskningsrelaterte stillinger». I så fall skal alt med.

Et amerikansk selskap som ber om en CV til en vanlig jobb, mener sannsynligvis et resume. Indeed skriver at arbeidsgiveren utenfor akademiske stillinger og forskerstillinger «sannsynligvis er ute etter det kortere dokumentet i resume-stil», og at en søker som ikke kan avgjøre det, bør spørre rekruttereren eller den ansettende lederen. Ordbruken har en enkel forklaring, for ikke alle arbeidsgivere og rekrutterere følger den amerikanske konvensjonen. Som MIT påpeker: «I enkelte internasjonale sammenhenger brukes betegnelsen ‘CV’ om alle typer stillinger». En annonse som ber om «resume/CV», kan leses på samme måte.

En arbeidsgiver i Storbritannia, Irland, New Zealand eller på det europeiske kontinentet som ber om en CV, vil ha dokumentet på to sider. Et amerikansk resume må tilpasses, ikke skrives om. Kall det CV i filnavnet, sett det om til A4, bytt til lokal stavemåte, og sjekk landets råd om bilder og personopplysninger. Referanser håndteres også annerledes. National Careers Service fraråder å skrive kontaktinformasjonen til en referanseperson på CV-en og foreslår i stedet å skrive at «referanser oppgis på forespørsel», og rådene fra New Zealand foreslår linjen «Referansepersoner oppgis på forespørsel» når annonsen ikke ber om navn.

Veien i motsatt retning handler mest om å fjerne ting: bildet, fødselsdatoen, sivilstanden og signaturen. En akademiker som går over til næringslivet, har mer å gjøre og skriver et resume ut fra CV-en, slik kjemikeren gjorde, og holder CV-en oppdatert til den dagen et universitet ber om den.

Da gjenstår annonsen som ba om CV og søknadsbrev. Hvis den kommer fra en bedrift, uansett land, er et resume på to sider med stor sannsynlighet dokumentet den vil ha, med nytt navn og tilpasset lokale skikker hvis arbeidsgiveren er i utlandet. Hvis den kommer fra et universitetsinstitutt, et forskningsinstitutt eller et universitetssykehus i USA eller Canada, vil den ha hele oversikten, og to sider vil se ut som om noe mangler. Der det er reell tvil, avgjør én linje til rekruttereren saken raskere enn en gjetning.

Slik hjelper UseResume

UseResume er laget for det korte dokumentet, uansett hva arbeidsgiveren kaller det. Du kan importere en eksisterende CV som PDF- eller Word-fil, hente inn en LinkedIn-profil eller starte med veiledede spørsmål. CV-byggeren med KI skriver og omskriver deretter sammendrag, kulepunkter og ferdigheter, tilpasser resultatet til en stillingsannonse du limer inn, og viser hvilke nøkkelord fra annonsen som er funnet, og hvilke som mangler. Alle forslag kan redigeres.

Du kan lagre en egen versjon for hver jobb, så et resume til en amerikansk arbeidsgiver og en CV til en britisk kan ligge side om side, hver med sin egen rekkefølge på seksjonene, egne skrifttyper og eget oppsett. Begge lastes ned som PDF fra CV-maler med standardoverskrifter, og CV-sjekken gir resultatet en score fra 0 til 100 og viser hva du bør rette først.

Opprett kontoen din og start med CV-en du allerede har.