Annonsen ser riktig ut. Stillingstittelen passer, kravene leses som et sammendrag av søkerens siste fem år, og lønnen er innenfor det forventede. En hel kveld går med til å tilpasse CV-en og skrive et søknadsbrev. Søknaden sendes, og ingenting skjer. Tre uker senere ligger den samme annonsen øverst på jobbportalen igjen, merket som ny.
Jobbsøkere har et navn på dette: spøkelsesjobben («ghost job» på engelsk), en annonse for en stilling som arbeidsgiveren ikke prøver å fylle. Mistanken er utbredt. Da Greenhouse, som lager programvare for rekruttering, i 2024 spurte 2 500 arbeidstakere i USA, Storbritannia og Tyskland, sa tre av fem kandidater at de mistenkte at de hadde kommet over en slik jobb. Det som mangler, er et pålitelig tall, og en måte å skille en død annonse fra en levende på før kvelden er brukt opp.
Det korte svaret er at ingen fører noen offisiell telling. Det mest kjente private tallet er omtrent én av fem annonser på én enkelt rekrutteringsplattform, og de andre anslagene måler hver for seg noe litt annet. Spøkelsesannonser kommer fra ekte arbeidsgivere, av grunner som spenner fra slurv til ren forstillelse. Og en annonse kan som regel sjekkes på noen minutter, med metoder som følger av hvordan spøkelsesannonser oppstår.
Hva som regnes som en spøkelsesjobb
Congressional Research Service, Kongressens utredningstjeneste, beskrev i en rapport fra april 2025 spøkelsesannonser som annonser for «stillinger som ikke finnes, eller som arbeidsgivere ikke har planer om å fylle umiddelbart». Definisjonen er vid og dekker minst fire ting.
Den første er annonsen som har overlevd jobben sin: stillingen ble besatt eller trukket tilbake, og ingen tok ned annonsen. Den andre er den faste annonsen, noen ganger kalt en «evergreen»-annonse, som et selskap lar ligge ute hele året for å samle CV-er til stillinger det venter å få senere. Den tredje er formaliteten, der en stilling må lyses ut selv om arbeidsgiveren allerede vet hvem som får den. Den fjerde er annonsen som er skrevet for et annet publikum enn søkerne, for eksempel investorer eller selskapets egne ansatte.
En spøkelsesjobb er noe annet enn jobbsvindel. En svindler er ute etter penger eller personopplysninger, og rådene om jobbsvindel fra USAs forbrukertilsyn, Federal Trade Commission (FTC), er klare: «Seriøse arbeidsgivere, også føderale myndigheter, vil aldri be deg betale for å få en jobb.» Tapene fra jobbsvindel som ble meldt til FTC, steg fra 90 millioner dollar i 2020 til 286 millioner dollar i 2023. En spøkelsesjobb kommer fra en ekte arbeidsgiver og koster søkeren tid i stedet.
Hvor vanlige spøkelsesjobber er
Tallet som siteres oftest, kommer fra Greenhouse, som lager programvaren mange arbeidsgivere lyser ut stillinger med. Selskapets rapport fra desember 2024 sa: «I et hvilket som helst kvartal blir 18–22 % av stillingene som lyses ut på Greenhouse-plattformen, klassifisert som spøkelsesjobber.» Tallet beskriver selskapets egne kunder, ikke amerikanske stillingsannonser som helhet, og rapporten forklarer ikke hva som skal til for at en annonse havner i den kategorien. For andre kvartal 2025 var andelen 17 %, ifølge tall fra Greenhouse gjengitt av CNBC.
En annen type belegg får man ved å spørre arbeidsgiverne. I mai 2024 bestilte ResumeBuilder.com, et nettsted for å lage CV-er, en nettundersøkelse gjennom spørreplattformen Pollfish. Av de 1 641 ansettende lederne som svarte, sa 40 % at selskapet deres hadde lagt ut en falsk stillingsannonse det siste året. Respondentene kvalifiserte seg gjennom egne svar på innledende spørsmål og var ikke et tilfeldig utvalg av arbeidsgivere, så tallet kan ikke leses som en andel av alle selskaper. Det bør heller leses som et tegn på at praksisen er så vanlig at folk innrømmer den.
En tredje type kommer fra søkerne. Hunter Ng ved Baruch College samlet inn 269 347 intervjuanmeldelser av 1 199 selskaper fra Glassdoor i juli 2024 og brukte en språkmodell til å markere anmeldelsene som pekte på en stilling arbeidsgiveren egentlig ikke var i ferd med å fylle. Modellen markerte 21 %. Studien ble publisert som et arbeidsnotat, og Ng påpeker at noen av anmelderne kanskje bare tapte mot en bedre kandidat, noe som ville blåse opp tallet, mens spøkelsesjobber som ingen anmeldte, ville trekke det ned.
Det fjerde målet er det bredeste. Revelio Labs, et selskap som analyserer data om arbeidsstyrken, koblet stillingsannonser til personer som begynte i en ny stilling i samme selskap, i samme rolle, på samme nivå og i samme delstat, innen seks måneder. Forholdet mellom ansettelser og annonser falt fra 0,75 i 2018 til under 0,5 i 2023. Etter dette målet ender færre enn én av to annonser med en ansettelse.
Ingen av disse avgjør saken. CRS-rapporten sier det rett ut: «Det finnes ingen offisiell statistikk over omfanget av spøkelsesjobber.» Den påpeker at selskapene bak studiene selger rekrutteringstjenester og har vært åpne om metodene sine i ulik grad, og at noen analytikere tviler på at problemet er stort. En annonse som ender uten ansettelse, beviser ikke at ingen hadde tenkt å ansette. Revelio nevner selv mangel på arbeidskraft og økonomisk usikkerhet blant de mulige årsakene til det fallende forholdstallet. Høyere tall enn disse sirkulerer på karrierenettsteder, ofte uten henvisning til noen metode, og er utelatt her.
Hva de offisielle tallene viser
Myndighetene teller derimot ledige stillinger. Hver måned spør Bureau of Labor Statistics (BLS), USAs statistikkbyrå for arbeidsmarkedet, tusenvis av arbeidsgivere hvor mange de har, i en undersøkelse kjent som JOLTS. Tallene for september 2026 viste 7,5 millioner ledige stillinger den siste virkedagen i måneden og 5,4 millioner ansettelser i løpet av måneden. Fra undersøkelsen startet i desember 2000 og frem til midten av 2014 var antallet ansettelser i en måned alltid større enn antallet ledige stillinger som ble talt ved utgangen av måneden. Siden januar 2015 har ledige stillinger vært det største tallet i alle måneder unntatt to, mai og juni 2020.
Det er fristende å lese dette gapet som en telling av spøkelsesjobber, men undersøkelsens utforming taler imot det. En ledig stilling telles bare hvis det finnes en konkret stilling, «jobben kan starte innen 30 dager» og arbeidsgiveren «aktivt rekrutterer arbeidskraft utenfra virksomheten». Som CRS-rapporten formulerer det, «hvis arbeidsgivere svarer ærlig på JOLTS-skjemaet, er det lite sannsynlig at de ledige stillingene som måles i JOLTS, er spøkelsesjobber». De to seriene er også ulike typer tall, siden ledige stillinger er et øyeblikksbilde av én dag og ansettelser er summen for en hel måned.
Om arbeidsgiverne følger definisjonen strengt, er et åpent spørsmål. I juni 2026 skrev senator Ruben Gallego fra Arizona til BLS og spurte om byrået hadde undersøkt hvordan spøkelsesjobber påvirker tallene. Belegget så langt støtter en begrenset påstand: spøkelsesannonser finnes, de mest siterte private anslagene setter dem til rundt en femdel av annonsene, og ingen kan si hvor stor andel av dem som aldri var ment å bli fylt.
Hvorfor arbeidsgivere legger dem ut
Grunnene CRS-rapporten samler, er for det meste hverdagslige. Arbeidsgivere lyser ut stillinger for å «vurdere den potensielle kandidatmassen for fremtidige utlysninger», for å «antyde at de vokser», eller for å vise at de har rekruttert fra en mangfoldig søkermasse, «selv om de planlegger å ansette en intern kandidat». Bemanningsbyråer, legger rapporten til, kan finne på ledige stillinger for å vise kundene at de klarer å skaffe folk. Arbeidsnotatet til Ng antyder hvorfor vanen er lett å holde fast ved: én annonse til koster en arbeidsgiver nesten ingenting.
Undersøkelsen fra ResumeBuilder.com satte prosenttall på motivene, med det samme forbeholdet om utvalget. Blant de 649 ansettende lederne som sa at selskapet deres hadde lagt ut falske stillingsannonser, sa 67 % at det var for å virke åpne for talenter utenfra, og 66 % at det var for å se ut som et selskap i vekst. Rundt 63 % ville at de ansatte skulle tro at det var hjelp på vei med arbeidsmengden, og 59 % ville ha CV-er å ta vare på til senere.
Noen spøkelsesannonser har ingen hensikt bak seg i det hele tatt. Jobbportaler kopierer annonser fra andre nettsteder automatisk, påpeker CRS-rapporten, og når en arbeidsgiver fjerner originalen, kan kopiene bli liggende. Én formalitet er skrevet inn i føderal lov. En arbeidsgiver som sponser en utenlandsk arbeidstaker for permanent opphold, må i de fleste tilfeller først teste arbeidsmarkedet, og for stillinger som krever høyere utdanning, stiller forskriften krav om «en stillingsbestilling og to trykte annonser» i tillegg til tre andre rekrutteringstiltak. Annonsen er lovlig og påkrevd, og den finnes fordi arbeidsgiveren har en bestemt arbeidstaker i tankene.
Lover som krever at arbeidsgiverne sier fra
Lovgivere står overfor det samme problemet som statistikere: hensikt kan ikke observeres. CRS-rapporten påpeker at føderal lov allerede forbyr villedende praksis, men at en arbeidsgivers hensikt om å ansette «ikke er lett å avdekke og kan være subjektiv». Da rapporten ble skrevet, i april 2025, var det ikke fremmet noe lovforslag om spøkelsesannonser i Kongressen. Tiltakene som har kommet lengst, forbyr ikke spøkelsesjobber; de krever en merking.
Siden 1. januar 2026 har Ontario krevd at arbeidsgivere med 25 ansatte eller flere oppgir i offentlige stillingsannonser om annonsen gjelder en eksisterende ledig stilling. De må også fortelle kandidater de har intervjuet, innen 45 dager etter intervjuet, om det er tatt en ansettelsesbeslutning.
I USA har delstaten New York kommet lengst. Senate Bill S8877 ble vedtatt i delstatens senat i april 2026 og i delstatsforsamlingen 2. juni. Hvis det blir lov, må arbeidsgivere med minst 100 ansatte oppgi med fete versaler om en annonse gjelder en ledig stilling nå og når de har tenkt å fylle den, eller ellers at de samler CV-er til fremtidige stillinger. Annonser for besatte stillinger må da tas ned innen to uker, og boten starter på 2 500 dollar per publikasjon eller plattform. I midten av november 2026 viste lovgivernes register at forslaget var vedtatt i begge kamre, men ennå ikke sendt til guvernøren, så det var verken signert eller stanset med veto.
Andre delstater har kommet kortere. New Jersey har hatt lovforslag siden juni 2024, viser CRS-rapporten, og et nytt forslag var til behandling i 2026, ifølge bransjeartikkelen som omtalte brevene fra Gallego. Pennsylvanias House Bill 2321 ble sendt til en komité i mars 2026 og har ikke kommet videre siden. Californias AB 1251 ble vedtatt i delstatsforsamlingen i 2025, ble stanset i en senatskomité i august samme år og har ikke vært behandlet siden, og siste frist for å vedta lovforslag i den toårige sesjonen var 31. august 2026. Et lovforslag i Kentucky fikk ikke gjennomslag. Alt dette er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. For en søker er den praktiske virkningen begrenset: i Ontario nå, og i New York hvis forslaget blir signert, må annonsen si hvilken type den er.
Slik ser man om en stillingsannonse er ekte
Ingen av kildene ovenfor tester hvilke faresignaler som faktisk forutsier en spøkelsesjobb, og listene som sirkulerer på nettet, er gjetninger, noen bedre enn andre. Sjekkene nedenfor er utledet av måtene en spøkelsesannonse oppstår på, og de tar noen minutter.
Start med hvor annonsen ligger. Fordi kopier på jobbportaler kan overleve originalen, er første steg å finne den samme stillingen på arbeidsgiverens egen karriereside. Hvis den ikke ligger der, er en sannsynlig forklaring at stillingen ikke lenger er ledig. Hvis den ligger der, kan søknaden gå direkte til arbeidsgiveren.
Se deretter på alderen. Et mål på hvor lang tid det tar å fylle ledige stillinger, publisert av DHI Group etter en metode utviklet av økonomene Steven Davis, Jason Faberman og John Haltiwanger, anslo gjennomsnittet til 31 virkedager i april 2018, den siste måneden målet ble publisert. Virkedager inkluderer her lørdager, så det tilsvarer litt over fem uker. Dataene er gamle, og senior- og spesialiststillinger tar lengre tid, men de gir en pekepinn på størrelsesordenen: en annonse som er seks uker gammel, er ikke påfallende, mens en som er fire måneder gammel, fortjener et spørsmål. En annonse som er lagt ut på nytt, får ny dato, så det lønner seg å søke på den nøyaktige stillingstittelen sammen med selskapsnavnet for å se om eldre kopier dukker opp.
Ordlyden kan avgjøre saken alene. Noen annonser sier rett ut at de samler inn CV-er, som i dette oppdiktede eksempelet:
Senior Data Analyst (fjernarbeid, USA)
Vi er alltid på utkikk etter dyktige analytikere til talentnettverket vårt. Søknader vurderes fortløpende for nåværende og fremtidige muligheter i flere team.
Understreket: formuleringer som peker mot fremtidige stillinger.
Let så etter en person. En rekrutterer eller ansettende leder som nylig har nevnt stillingen offentlig, er et godt tegn. Et verifiseringsmerke er mindre nyttig enn det ser ut. Ifølge LinkedIn betyr et merke på en stillingsannonse at «selskapet har en verifisert LinkedIn-side og at personen som la ut stillingen, har bekreftet at vedkommende jobber i selskapet», noe som sier hvem som la ut stillingen, og ikke om noen fortsatt ansetter til den. Ferske nyheter om nedbemanning eller ansettelsesstopp i selskapet peker i motsatt retning.
Den mest direkte sjekken er å spørre rekruttereren som står oppført i annonsen, eller en bekjent i selskapet. En kort melding er nok:
Hei [navn]! Stillingen som Senior Data Analyst har vært utlyst siden september. Holder teamet fortsatt intervjuer, og finnes det en planlagt oppstartsdato? Jeg vil gjerne søke hvis rekrutteringen fortsatt pågår.
Én sjekk hører til et annet problem. Ethvert krav om betaling, for utstyr, opplæring eller en bakgrunnssjekk, er et tegn på svindel og ikke på en spøkelsesjobb, og FTC ber om at slikt meldes på ReportFraud.ftc.gov.
Om man bør søke likevel
Den fornuftige reaksjonen på en tvilsom annonse er å legge ned innsats i forhold til hva sjekkene viser. En annonse som består sjekkene, fortjener hele kvelden: en CV tilpasset stillingsannonsen og et søknadsbrev. En som stryker, fortjener en standard-CV sendt som den er, eller ingenting.
Selv en tvilsom annonse er ikke alltid en blindvei, i hvert fall ifølge arbeidsgiverne selv. I undersøkelsen fra ResumeBuilder.com sa 39 % av lederne som innrømmet falske annonser, at søkerne alltid ble kontaktet, og 45 % sa at de noen ganger ble det. Av selskapene som tok kontakt, sa 85 % at kandidatene ble intervjuet. Også en søknad på en ekte annonse kan bli liggende ubesvart, av grunner som gjennomgås i artikkelen om hvorfor søknader ikke fører til intervju.
Når det gjelder annonsen som dukket opp igjen tre uker senere merket som ny, lå historien dens der og kunne leses før kvelden ble brukt: hvor lenge den hadde ligget ute, hvordan den var formulert, og om arbeidsgiveren fortsatt hadde den oppe. Ifølge Greenhouses egne tall er omtrent fire av fem annonser ikke spøkelser, så å mistenke hver eneste annonse ville også være en feil. Noen minutters sjekk er som regel nok til å skille de to fra hverandre.
Slik hjelper UseResume
En spøkelsesjobb koster mest når hver søknad lages for hånd. UseResume er en CV-bygger med KI laget for akkurat denne oppgaven, mens en generell chatbot behandler en CV som enda et dokument. Lim inn en stillingsannonse, så tilpasser den CV-en til annonsen, viser hvilke nøkkelord fra annonsen som er funnet og hvilke som mangler, og lar deg redigere alle forslag. Du kan lagre en egen versjon for hver jobb.
Verktøyet for søknadsbrev skriver ut fra den samme CV-en og stillingsannonsen, og CV-sjekken gir resultatet en score fra 0 til 100 ut fra 37 kontroller. Ingenting av dette avslører om en annonse er ekte. Men hver søknad tar kortere tid, og da koster en og annen spøkelsesjobb mindre.
Opprett kontoen din og tilpass neste CV til annonsen.
