
En CV ligger åpen på skjermen, og én linje i den kunne sett bedre ut. Jobben som sluttet i mars, kunne vart til september og tettet et pinlig hull. «Ledet et team på 4» kunne blitt et team på 12. Studiet som stoppet to emner før fullført grad, kunne rett og slett stått som B.S. (en amerikansk bachelorgrad). Tanken som følger, er den samme hver gang: ingen sjekker.
Noen ganger gjør ingen det. Men å lyve på CV-en er et veddemål om hvilke fakta en arbeidsgiver vil kontrollere, og om hvor lenge løgnen må holde. Her gjennomgås hvor vanlige løgner i CV-er er, ifølge undersøkelser som oppgir hvem som ble spurt, hva en bakgrunnssjekk ser på og hva den hopper over, hvordan løgner kommer for en dag, og hva loven gjør med dem.
Det korte svaret er at de faktaene det er mest fristende å endre (datoer, stillingstitler, grader, autorisasjoner), er de billigste for en arbeidsgiver å bekrefte. Påstandene ingen sjekk kan nå, som størrelsen på et prosjekt eller kvaliteten på resultatene, blir i stedet prøvd i intervjuer og i selve jobben. Og en løgn som slipper gjennom, går ikke ut på dato. Et av tilfellene nedenfor ble avslørt 28 år etter at søknaden ble sendt.
Hvor vanlig det er å lyve på CV-en
Noe av den grundigste forskningen på feltet er en artikkel fra 2019 i Journal of Business and Psychology av Christine Henle, Brian Dineen og Michelle Duffy, som utviklet et spørreskjema for å måle det de kaller CV-svindel. De deler den inn i tre typer. Oppdiktning er å oppgi noe usant, som en grad man aldri har tatt. Pynting er å overdrive noe som er sant, som hvor viktig en stillingstittel var eller hvor stor rolle man hadde i et prosjekt. Utelatelse er å la være å nevne noe relevant for å villede, som en jobb som endte med at man fikk sparken.
I en av studiene deres svarte 262 yrkesaktive amerikanere som hadde fått jobb de siste seks månedene, anonymt. Rundt en tredjedel (34 prosent) hadde diktet opp noe i CV-en, 66 prosent hadde pyntet på noe og 62 prosent hadde utelatt noe, i hvert tilfelle «i det minste til en viss grad». Utvalget er lite og ble rekruttert på nettet, og den formuleringen dekker mye. Rekkefølgen var likevel den samme i artikkelens to utvalg av studenter: å tøye sannheten er vanlig, mens å finne den opp er noe et mindretall gjør. Tidsskriftets nettside viser bare et sammendrag. Tallene står i forfatternes manuskript, en PDF som ligger hos Purdue University.
Arbeidsgivere beskriver det samme fra den andre siden. I en undersøkelse fra Harris Poll i 2014 blant 2 188 ansettende ledere og HR-folk, gjort for jobbportalen CareerBuilder, sa 58 prosent at de hadde avslørt en løgn i en CV. Løgnene som oftest ble funnet, var oppblåste ferdigheter (57 prosent) og ansvarsområder (55 prosent), deretter ansettelsesdatoer (42 prosent), stillingstitler (34 prosent) og akademiske grader (33 prosent). Undersøkelsen er over ti år gammel.
Et tredje tall kommer fra et selskap som selger bakgrunnssjekker, og det er lett å lese feil. I 2017 spurte HireRight nesten 4 000 fagfolk innen HR, rekruttering, sikkerhet og ledelse og meldte at 85 prosent hadde avdekket en løgn eller en feilaktig opplysning i en CV eller søknad. Det er en andel av arbeidsgiverne, ikke av søkerne, og pressemeldingen sier ikke hvordan de som svarte, ble valgt ut.
Hva en bakgrunnssjekk kontrollerer
De fleste amerikanske arbeidsgivere sier at de sjekker noe. I en undersøkelse blant HR-folk publisert i 2021, gjennomført av HR.com for Professional Background Screening Association, bransjens interesseorganisasjon, sa 95 prosent av virksomhetene med drift i USA at de gjorde en eller annen form for bakgrunnssjekk ved ansettelser. Hva sjekken omfatter, varierer:
| Del av sjekken | Arbeidsgivere med virksomhet i USA som tar den med |
|---|---|
| Identitet | 81 % |
| Arbeidshistorikk | 72 % |
| Utdanning | 64 % |
| Yrkesautorisasjoner | 60 % |
| Kreditt- eller økonomihistorikk | 51 % |
| Sosiale medier | 20 % |
Det søkes også i strafferegistre og andre offentlige registre, og Federal Trade Commission (USAs forbrukermyndighet) nevner dem sammen med arbeidshistorikk og utdanning blant det en arbeidsgiver kan undersøke.
Mekanismene forklarer hvorfor noen løgner faller raskt. Checkr, et selskap som gjør bakgrunnssjekker, sier at verifiseringen av arbeidsforhold som regel begynner med The Work Number, en database med lønnsdata fra arbeidsgivere og leverandører av lønnstjenester, og at selskapet ellers kontakter tidligere arbeidsgivere på telefon eller e-post. Det som kommer tilbake, er ansettelsesdatoer og stillingstittel, og lønn der loven tillater det. For grader går en vanlig vei gjennom National Student Clearinghouse, som sier at registrene deres dekker 96 prosent av amerikanske fireårige grader. En sluttdato som er flyttet seks måneder, en tittel som er hevet fra koordinator til leder, og en grad som aldri ble tildelt, motsier alle et register som noen andre har.
Prosessen viser også kandidaten hva som ble funnet. Etter den føderale loven Fair Credit Reporting Act må en arbeidsgiver ha skriftlig samtykke før den bestiller en rapport fra et selskap som gjør bakgrunnssjekker, og før den avviser noen på grunn av rapporten, må den gi vedkommende en kopi. Det betyr noe for ærlige avvik, som en tittel i CV-en som er en annen enn den i HR-systemet. På forumet Blind spurte en utvikler med den offisielle tittelen Business Analyst, fordi selskapet kalte alle utviklerne sine analytikere, hvilken tittel som skulle oppgis til selskapet som gjorde sjekken. Rådet i tråden var fornuftig: før opp den offisielle tittelen på skjemaet til bakgrunnssjekken, og fortell rekruttereren om forskjellen. Et slikt avvik kan forklares med én setning. En grad universitetet ikke har noen registrering av, kan ikke det.
Det sjekken lar ligge
I HireRights undersøkelse fra 2017 kontrollerte bare 49 prosent av arbeidsgiverne utdanning, og i undersøkelsen som ble publisert i 2021, gjorde 64 prosent det. Ut fra dette lar et sted mellom en tredjedel og halvparten av arbeidsgiverne være å bekrefte grader.
En verifisering når dessuten bare det et register kan bekrefte. Veiledningen fra Checkr påpeker at tidligere arbeidsgivere «kan velge hva de vil og ikke vil opplyse om ansatte», innenfor lovens grenser, og bare noen ganger beskriver de hva personen gjorde. Størrelsen på et team, budsjettet, forbedringen på 30 prosent og nivået på en ferdighet ligger ikke i noens database. Henle og medforfatterne hennes sier det samme om prosjektarbeid: hvor involvert man hevder å ha vært, «kan være vanskelig å bekrefte», noe som «tvinger virksomheter til å ta det for god fisk».
Slike påstander blir prøvd på andre måter. En intervjuer spør hvordan de 30 prosentene ble målt. En ferdighetstest eller en referansesamtale dekker noe av resten, og de første månedene i jobben dekker det som gjenstår. I studien av 262 yrkesaktive voksne var oppdiktning den eneste av de tre formene som fortsatt hang sammen med lavere selvrapportert jobbprestasjon når det var tatt hensyn til de to andre.
Falske kvalifikasjoner som ble avslørt etter ansettelsen
En falsk linje som overlever ansettelsen, må overleve alt som kommer etter. Tre kjente saker viser hvordan den kan bli avslørt, i en av dem etter 28 år.
Marilee Jones hadde arbeidet seg opp til opptaksdekan ved Massachusetts Institute of Technology da hun gikk av i april 2007. I uttalelsen sin sa hun at hun hadde «gitt uriktige opplysninger om mine akademiske grader da jeg første gang søkte jobb ved MIT for 28 år siden», og at hun ikke hadde rettet CV-en da hun søkte på dekanstillingen, eller noen gang senere.
David Edmondson gikk av som toppsjef i RadioShack i februar 2006 etter at Fort Worth Star-Telegram hadde meldt at CV-en hans oppga universitetsgrader han ikke hadde tatt.
Scott Thompson ble ansatt som toppsjef i Yahoo i januar 2012. I mai samme år skrev investoren Third Point til styret. Ifølge Yahoos offentlige dokumenter hadde han en grad i regnskap og informatikk. Høyskolen hans hadde fortalt Third Point at graden bare var i regnskap, og at den ikke hadde tildelt noen grader i informatikk før fire år etter at han ble uteksaminert. Ifølge investoren var et «helt elementært Google-søk» nok til å finne avviket. Yahoo kalte avviket en «utilsiktet feil». Ti dager etter brevet var han ute.
I to av de tre ble sjekken gjort av en utenforstående med grunn til å lete: en avis og en aksjonær i konflikt med styret. Vanlige ansatte blir også sjekket på nytt. Omtrent halvparten av arbeidsgiverne i HireRights undersøkelse sjekker de ansatte på nytt etter ansettelsen, oftest når noen blir forfremmet eller bytter rolle.
Hva loven gjør med det
I USA er en falsk CV sendt til en privat arbeidsgiver i de fleste tilfeller et arbeidsrettslig spørsmål og ikke en forbrytelse. I de fleste delstater gjelder prinsippet om «employment at will», som betyr at et arbeidsforhold kan avsluttes «når som helst og av nesten hvilken som helst grunn», og en usann opplysning i en CV eller søknad er som regel en lovlig grunn. Det som følger, er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning, og detaljene varierer fra delstat til delstat.
I noen sammenhenger er løgnen i seg selv straffbar. Søkere til føderale stillinger skriver under på en erklæring som advarer om at en usann opplysning «kan være grunnlag for ikke å ansette deg, eller for å avskjedige deg etter at du har begynt», og at den kan straffes etter en lovbestemmelse med en strafferamme på inntil fem års fengsel. Noen delstater har gjort det straffbart å påberope seg grader man ikke har. I Texas er det en forseelse av klasse B (Class B misdemeanor) å bevisst oppgi en grad man aldri har fått, for å skaffe seg en jobb eller et opprykk. I Washington er det en grov forseelse (gross misdemeanor) å bevisst bruke et falskt akademisk vitnemål for å få jobb.
En britisk sak gikk lenger. Jon Andrewes ble toppsjef for et hospice i 2004 på grunnlag av grader han ikke hadde og ledererfaring han hadde blåst opp, og satt i stillingen til 2015. Han erkjente straffskyld for villedning og bedrageri og ble dømt til to års fengsel. I 2022 gjeninnførte den britiske høyesteretten et inndragningskrav på 96 737,24 pund mot ham.
En CV-løgn kan også svekke saken til en ansatt som er blitt urettmessig behandlet. I McKennon v. Nashville Banner, avgjort i 1995, behandlet USAs høyesterett saken til en arbeidstaker som sa at hun hadde fått sparken på grunn av alderen sin, og en arbeidsgiver som under søksmålet fant ut at hun hadde kopiert konfidensielle dokumenter. Diskrimineringskravet består selv etter en slik oppdagelse, slo retten fast, men erstatningen krymper. Gjeninnsetting og fremtidig lønn er som regel utelukket, og etterbetalt lønn gjelder bare «fra datoen for den urettmessige oppsigelsen til datoen da den nye informasjonen ble oppdaget». Arbeidsgiveren må vise at forholdet var så alvorlig at det alene ville ført til at arbeidstakeren fikk sparken. Veiledningen fra Equal Employment Opportunity Commission (USAs diskrimineringsmyndighet) bruker den samme regelen når det arbeidsgiveren oppdager, er en forfalsket søknad.
Også dagpenger kan bli berørt. Californias trygdemyndighet regner en forfalsket søknad som et pliktbrudd, noe som kan føre til at kravet blir avslått, når blant annet den usanne opplysningen var bevisst og gjaldt noe arbeidsgiveren trengte å vite.
Hvor vinkling slutter og oppdiktning begynner
Ingenting av dette betyr at en CV må være en tilståelse. Forskernes definisjon av CV-svindel omfatter bare bevisst villedning. Den utelukker ærlige feil, som å huske feil datoer for en jobb man hadde for lenge siden, og den utelukker å utelate uvesentlige opplysninger, som irrelevante korte jobber. Dineen sa til magasinet til handelshøyskolen ved Purdue at det avgjørende ved utelatelser er «om du prøver å villede mulige arbeidsgivere eller ikke». Å droppe en jobb fra femten år tilbake for å spare plass er redigering. Å droppe datoene for alle jobbene så et hull ikke blir lagt merke til, er et av artikkelens egne eksempler på svindel. De ærlige alternativene står i veiledningen om hvordan man forklarer et hull i CV-en.
En praktisk test følger av hvordan løgner blir funnet. Hver linje bør være en som et register ville bekreftet, eller som noen som var der, ville kjent seg igjen i. Her er et oppdiktet sett med linjer som stryker på testen:
- Markedssjef, Northfield Foods, mars 2022 til september 2024
- Ledet et team på 12
- B.S. i informatikk, Wexford State University
- Flytende spansk
Understreket: det et lønnsregister, lærestedets studieadministrasjon eller en tidligere kollega ville motsagt.
Og her er de samme faktaene, fremstilt så godt de ærlig kan fremstilles:
- Markedskoordinator (drev e-postmarkedsføringen), Northfield Foods, mars 2022 til mars 2024
- Ledet et team på 4 og lærte opp 8 sesongansatte
- Emner i informatikk, Wexford State University, 2016 til 2019 (96 amerikanske studiepoeng fullført)
- Spansk på samtalenivå, brukt hver uke i kundesamtaler
Hver påstand her kan bekreftes eller forklares.
Den offisielle tittelen blir stående, siden det er den en verifisering vil gi tilbake, og ordene i parentes sier hva jobben gikk ut på. Den uferdige graden føres opp som det den er. Hva som kan stå i stedet, tar veiledningen om å skrive CV uten fullført grad for seg. Den vinklede versjonen er lengre og mer konkret, og hvert tillegg er noe en intervjuer kan spørre om uten at det vekker uro.
Én vei til en oppdiktet linje krever ingen beslutning fra kandidaten i det hele tatt. Da UseResume testet ChatGPT og Claude på åtte CV-oppgaver, nektet begge en direkte forespørsel om å gjøre et team på 4 om til et team på 12. Men Claude, som bare ble bedt om å tilpasse en CV til en stillingsannonse, la til påstander som ikke sto i originalen, i alle tre forsøkene, og i ett av dem la den til «(Program Lead)» i stillingstittelen. Det er kandidaten som skriver under på søknadsskjemaet, uansett hvem som skrev utkastet til CV-en, så et KI-utkast må leses linje for linje opp mot fakta før det sendes.
Tilbake til CV-en på skjermen. Jobben som ble strukket fra mars til september, er en påstand om datoer, og datoer er blant det første en lønnsdatabase gir tilbake. B.S.-graden er ett oppslag unna lærestedets studieadministrasjon, og å påstå at man har den for å få en jobb, er en straffbar forseelse i Texas. Teamet på 12 kommer trolig gjennom enhver bakgrunnssjekk og må så holdes oppe i et intervju, i en referansesamtale og foran alle som kjente det gamle teamet.
Det er sant at noen arbeidsgivere aldri sjekker. En søker kan ikke vite på forhånd hvilke, og påstanden må holde så lenge jobben varer. Den ærlige versjonen av hver av de tre linjene finnes, og den holder enten noen sjekker eller ikke.
Slik hjelper UseResume
Generelle chatboter skriver gjerne en CV, og som testen ovenfor viste, kan de legge til ting. UseResume er en CV-bygger med KI laget for akkurat denne oppgaven, og den tar utgangspunkt i kandidatens egne opplysninger: en eksisterende CV importert som PDF eller Word-fil, en LinkedIn-profil eller svar på veiledede spørsmål.
Derfra skriver KI-en om sammendraget, kulepunktene og ferdighetene og tilpasser CV-en til stillingsannonsen, og viser hvilke nøkkelord fra annonsen som er funnet, og hvilke som mangler. Et manglende nøkkelord er en oppfordring til å legge til ekte erfaring eller la mangelen være. Hvert forslag kan redigeres før det settes inn, så hver linje kan sjekkes mot fakta, og en egen versjon kan lagres for hver jobb.
Opprett kontoen din og start med fakta.



















