Slik forklarer du hull i CV-en, med eksempler

På de fleste CV-er finnes det et sted en periode på noen måneder som ingen arbeidsgiver betalte for. En forelder ble syk, et selskap la ned en avdeling, en bedrift ble startet og avviklet, eller en jobbsøking som skulle ta en måned, tok et år. Når det er tid for å søke igjen, avslører datoene det, og søkeren må bestemme seg for om hullet i CV-en skal forklares, skjules eller forbigås i stillhet i håp om at ingen legger merke til det.

Det finnes mange råd om dette, og de spriker. Noen veiledninger sier at hvert hull trenger en forklaring. Andre sier at man bør fjerne månedene fra datoene, eller bygge CV-en opp rundt ferdigheter. Få nevner at spørsmålet faktisk er blitt testet. Siden 2007 har forskere sendt titusenvis av oppdiktede CV-er, noen med hull og noen uten, til ekte ledige stillinger i USA, Storbritannia og Sverige, og talt opp svarene.

Denne artikkelen går gjennom hva eksperimentene fant, og hva man bør skrive som følge av det. Kort fortalt: Det eneste felteksperimentet som så på hull som for lengst var tettet, med arbeid etterpå, fant at de ikke kostet noe. Et hull som fortsatt er åpent, koster derimot intervjuer, i hvert fall når det har vart mellom seks måneder og ett år. En forklaring kan hjelpe når den er konkret og viser at årsaken er over, mens en vag forklaring som «familiære årsaker» gjør det omtrent like godt som taushet. Å fjerne månedene fra datoene skjuler mindre enn man håper, selv om én variant av idéen gjorde det godt i et stort forsøk.

Så vanlig er hull i CV-en

De fleste karrierer har et slikt hull. I 2022 opplyste LinkedIn at selskapet hadde spurt nesten 23 000 arbeidstakere, og at 62 % av dem på et eller annet tidspunkt hadde tatt en pause i karrieren. Selskapet oppga hvor mange som var spurt, men ikke metoden, så tallet er bare et grovt anslag.

Offisiell statistikk peker i samme retning. For oktober 2026 anslo Bureau of Labor Statistics antallet arbeidsledige amerikanere til 7,1 millioner, og av dem hadde 2,0 millioner, eller 27,6 %, lett etter jobb i 27 uker eller mer. Mediantiden som ledig var 11,9 uker. En jobbsøking som varer mer enn et halvt år, er ikke uvanlig.

Hva CV-eksperimentene fant

Det mest kjente av CV-eksperimentene, gjort av Kory Kroft, Fabian Lange og Matthew Notowidigdo, ble publisert i Quarterly Journal of Economics i 2013. Forskerne sendte omkring 12 000 CV-er til 3 000 ledige stillinger innen salg, kundeservice og kontorarbeid i de 100 største byene i USA, og varierte hvor lenge søkeren hadde vært uten arbeid. Etter åtte måneder var andelen som ble invitert til intervju, omkring 45 % lavere enn etter én måned, etter å ha falt fra rundt 7 % til 4 %, og deretter gjorde flere måneder liten forskjell. Fallet var mindre i byer der det var få jobber å få. Forfatterne tolker det slik at arbeidsgivere ser et langt hull som et signal om arbeidstakeren, og legger mindre vekt på signalet når det er vanskelig å finne arbeid.

Mellom august og desember 2012 sendte Rand Ghayad, som da holdt på å fullføre en doktorgrad ved Northeastern University, rundt 3 360 CV-er til 600 stillingsannonser. Senere studier omtaler arbeidet som et upublisert manuskript. Der trengte søkere som hadde vært uten arbeid i sju måneder, omkring 35 søknader for å bli invitert til ett intervju, mot omkring 10 for dem som hadde vært ledige i én måned, og søkere med relevant erfaring som hadde vært ledige i mer enn seks måneder, gjorde det dårligere enn nylig ledige uten slik erfaring.

To andre eksperimenter gir et mindre dystert bilde. I Sverige sendte Stefan Eriksson og Dan-Olof Rooth 8 466 søknader til 3 786 arbeidsgivere i 2007 og varierte hvor i karrieren hullet lå. Artikkelen deres, publisert i American Economic Review i 2014, fant at lange perioder med arbeidsledighet tidligere i karrieren «ikke har betydning for arbeidsgiveres ansettelsesbeslutninger» så lenge de er blitt etterfulgt av arbeid. Ledighetsperioder som fortsatt pågikk, betydde heller ikke noe før de nådde ni måneder. I USA sendte Henry Farber og tre kolleger 8 488 søknader til 2 122 utlyste kontorjobber og fant ingen sammenheng mellom tid uten arbeid og svar for ledighetsperioder på opptil 24 uker. Ved 52 uker falt andelen som ble invitert til intervju, fra 11,6 % til 9,1 %. Søkere som hadde tatt en strøjobb mens de lette, ble kontaktet sjeldnere enn dem som rett og slett var arbeidsledige, noe som ikke støtter tanken om at en hvilken som helst jobb på CV-en er bedre enn et hull.

Disse studiene måler invitasjoner til intervju, ikke jobbtilbud. To av de fire gjaldt bare stillinger innen salg, kundeservice og kontorarbeid, og dataene er mellom ni og nitten år gamle. Studiene er uenige om når et åpent hull begynner å koste, med anslag fra de første månedene til den niende eller senere, men er enige om at kostnaden er reell innen utgangen av det første året. Det eneste eksperimentet som så på hull som for lengst var tettet, fant ingen spor av dem.

Hjelper en forklaring?

Disse eksperimentene varierte lengden på hullet, ikke årsaken til det. Senere eksperimenter oppga årsaker, og da viste det seg at resultatet avhang av hvilken årsak det var.

Sykdom har den sterkeste dokumentasjonen på sin side, selv om sykdommen som ble testet, var kreft. En studie fra 2021 i Journal of Economic Behavior and Organization sendte ut CV-er der et langt hull ble forklart med kreft. Disse søkerne ble kontaktet sjeldnere enn folk som nettopp hadde mistet jobben, men betydelig oftere enn folk med et hull uten forklaring. Forfatterne konkluderte med at «en troverdig forklaring på et hull i arbeidsforløpet kan redusere arreffekten betydelig».

Ikke alle forklaringer virker like godt. I et diskusjonsnotat fra 2022, senere publisert i European Journal of Health Economics, ba tre forskere ved Ghent University 404 personer i USA og Storbritannia som ansetter folk som en del av jobben sin, om å vurdere oppdiktede kandidater. Hver vurdering gikk fra 0 til 10 og viste hvor enig vurdereren var i en påstand om at vedkommende ville invitere kandidaten til intervju. Et hull forklart med kreft, med full bedring, senket vurderingen med omkring en tredjedel av et poeng sammenlignet med ikke noe hull, noe forfatterne tolket som at sjansen for intervju var 3,3 prosentpoeng lavere. Et hull forklart med depresjon, også med full bedring, senket den med omkring 1,25 poeng, og det samme gjorde et hull helt uten forklaring. Et hull som ble begrunnet med «familiære årsaker», kom omtrent likt ut, med en vurdering rundt 1,1 poeng lavere. Dette var vurderinger av hypotetiske kandidater, ikke svar på ekte søknader, så størrelsene bør tolkes med forsiktighet.

For omsorg for familien er funnene minst oppmuntrende. Sosiologen Kate Weisshaar sendte søknader til 3 374 ledige stillinger i 50 amerikanske byer i 2015 og 2016, alle fra foreldre. Blant mødrene ble 15,3 % av dem som fortsatt var i jobb, kontaktet, mot 9,7 % av dem som sa at de var blitt sagt opp ved nedbemanning halvannet år tidligere, og 4,9 % av dem som sa at de hadde sluttet på samme tidspunkt for å ta seg av barna. Weisshaars forklaring er at arbeidsgiverne så på foreldre som selv hadde valgt å slutte, som mindre engasjerte i arbeidslivet.

Et britisk forsøk, publisert i Nature Human Behaviour i 2023, peker samme vei. Av 9 022 søknader sendt i 2019 og 2020 hadde én gruppe linjen «Sluttet for å være hjemmeværende mor og ta meg av barna mine», mens en annen lot det samme hullet på to og et halvt år stå uforklart. De to gruppene ble kontaktet nesten nøyaktig like ofte.

I 2019 søkte ResumeGo, et firma som skriver CV-er for andre, på 36 510 ledige stillinger med oppdiktede kandidater. De som oppga en grunn til hullet, ble kontaktet i 6,8 % av tilfellene, mot 4,3 % for dem som ikke oppga noen, og de som viste til opplæring eller utdanning, gjorde det best, med 8,5 %. Firmaet publiserte verken gruppestørrelser eller signifikanstester, og arbeidet er ikke fagfellevurdert.

Det går et mønster gjennom disse resultatene, selv om ingen enkeltstudie beviser det. Forklaringene som gjorde det best, nevnte enten en årsak utenfor kandidatens kontroll som tydelig var over (som en kreftsykdom som nå er behandlet, eller en nedbemanning), eller tilførte noe, som et kurs. Ikke alle ufrivillige årsaker ble møtt med forståelse: Depresjon ble det ikke, selv når det sto at kandidaten var frisk igjen. Forklaringene som gjorde det dårligst, fortalte enten arbeidsgiveren ingenting eller beskrev et valg om å slutte å jobbe. Rådet om å forklare hvert hull trenger det forbeholdet.

Bare årstall: for og imot

Det andre vanlige rådet er å fjerne månedene. Den samme arbeidserfaringen kan skrives på tre måter:

Det britiske forsøket testet den tredje versjonen. CV-er skrevet på denne måten fikk omkring 8 % flere svar enn CV-er helt uten hull, og omkring 15 % flere enn CV-er med hull. Forfatternes forklaring er at formatet retter oppmerksomheten mot hvor mye erfaring kandidaten har.

Resultatet har sine forbehold. Det var ett forsøk, i Storbritannia, med én oppdiktet søker: en mor med ni års erfaring. Søknadsbrevet ble endret sammen med CV-en, så effekten kan ikke tilskrives formatet alene. Forfatterne advarer om at gevinsten «kan gå tapt senere i intervjuprosessen» hvis noen spør etter datoene. Og formatet de testet, fjernet datoene helt. Det ser ikke ut til å finnes noe tilsvarende forsøk med den vanligere praksisen, nemlig å beholde årstallene og fjerne månedene.

Rekrutterere som har skrevet om denne praksisen, er uenige. I en veiledning fra AARP (en amerikansk interesseorganisasjon for folk over 50) sa én tidligere rekrutterer at bare årstall er helt greit, mens en annen fryktet at det kunne slå tilbake, fordi «2019 til 2020» kan bety én måned eller to år. En hodejeger som Computerworld siterte i 2013, var mer direkte: «hvis du ikke oppgir månedene, får du et rødt flagg».

To begrensninger gjelder uansett. Årstall alene kan ikke skjule et hull som fortsatt er åpent, eller et som strekker seg over et helt kalenderår: I eksempelet over er 2024 fortsatt det siste årstallet på siden. Og CV-en er sjelden det eneste dokumentet. Det amerikanske finansdepartementet (Treasury) ber søkere til føderale stillinger om å oppgi måned og år for hver jobb de oppgir, og verifiseringen av tidligere arbeidsforhold, som inngår i mange bakgrunnssjekker, bekrefter start- og sluttdato hos tidligere arbeidsgivere. Årstall på CV-en og måneder på et skjema er forenlige med hverandre. En dato som strekkes på skjemaet for å dekke over hullet, er rett og slett usann.

Bare årstall er derfor et fornuftig valg for et hull på noen få måneder, særlig et gammelt, og et dårlig valg for alt som er nytt eller langt. Et hull fra tidlig i karrieren trenger kanskje ikke stå med i det hele tatt, siden en CV ikke trenger å gå tilbake til den første jobben. Det såkalte funksjonelle formatet, der ferdighetene kommer først, ble ikke testet i noen av disse eksperimentene.

Formuleringer for seks typer hull i CV-en

På CV-en får et hull som må forklares, én oppføring under arbeidserfaring, i kronologisk rekkefølge, med en betegnelse, datoer i samme format som jobbene rundt, og en linje som sier hva som skjedde, og at det er over. Et informasjonsark fra et karrieresenter ved University of Texas viser hull oppført på denne måten. Søknadsbrevet får én setning. Svaret i intervjuet får tre: årsaken, at den er over, og hva som kommer nå. Eksemplene nedenfor er oppdiktet, og hvert av dem bør endres til hvert eneste ord er sant.

For foreldre som kommer tilbake etter flere år hjemme, gir eksperimentene lite trøst: Ingen av de testede forklaringene fjernet ulempen, og det eneste som gjorde det, var formatet med ansettelsestid ovenfor. Rådgiverne AARP siterer, foreslår å vise nylig og relevant aktivitet, som et kurs eller et oppdrag, og å samle frivillige verv i en egen seksjon.

Hvor mye man vil fortelle, er kandidatens eget valg. I USA kan en arbeidsgiver stille spørsmål knyttet til funksjonsnedsettelse først etter å ha gitt et betinget jobbtilbud, og før det kan arbeidsgiveren ikke spørre hvor mange dager søkeren har vært syk. Den britiske likestillingsloven Equality Act forbyr spørsmål om helse før et tilbud er gitt, i de fleste tilfeller. Dette er generell informasjon, ikke juridisk rådgivning. De to akademiske studiene testet navngitte sykdommer, ikke den formuleringen de fleste ville valgt: et sykefravær der diagnosen ikke er nevnt.

En nedbemanning trenger ingen egen oppføring. Når årsaken tydelig lå utenfor den ansattes kontroll, som en nedlagt arbeidsplass, kan den stå på siste linje under jobben som tok slutt. Artikkelen om nedbemanning eller avskjed på CV-en tar for seg når den linjen er verdt å ta med. I Weisshaars eksperiment ga en oppgitt nedbemanning omtrent dobbelt så mange svar som et oppgitt valg om å være hjemme. I New York City er arbeidsledighet blant grunnlagene arbeidsgivere ikke har lov til å diskriminere på.

Studier hører hjemme under utdanning, med datoer som dekker månedene som mangler i arbeidserfaringen. I ResumeGo-eksperimentet var dette forklaringen som ga flest svar.

Ingen av disse eksperimentene testet en reisepause, og resultatene for foreldre er en advarsel om at fri man selv har valgt, ikke alltid blir tolket velvillig. Formuleringen her er en slutning, ikke et funn: Den sier at pausen var planlagt, hadde en sluttdato og tok slutt på den datoen.

Å drive en bedrift er arbeid, og det hører hjemme under arbeidserfaring som en jobb. I en studie fra 2023 i Organization Science fikk søknader til 2 400 stillinger som programvareutvikler 43 % færre svar når kandidaten hadde grunnlagt et selskap, og gründere med selskaper som hadde lyktes, gjorde det dårligere enn gründere med selskaper som hadde mislyktes. Forfatterne forklarer dette med arbeidsgiveres tvil om hvorvidt kandidaten passer inn og vil bli værende. Det er ingen grunn til å pynte på en nedleggelse, og god grunn til å si rett ut at målet nå er en vanlig lønnet stilling.

Forklare, skjule eller tie

Tilbake, altså, til de månedene ingen arbeidsgiver betalte for. Hvis hullet ligger langt tilbake og har arbeid etter seg, sier forskningen, som her består av ett svensk eksperiment, at det kan få ligge.

Hvis hullet er nytt, eller har vart mer enn omkring seks måneder, er skjuling det svakeste av de tre alternativene, fordi arbeidsgiveren kan be om månedene på et skjema eller i et intervju. Taushet er ikke bedre. I ingen av eksperimentene gjorde et uforklart hull det merkbart bedre enn et forklart, og i flere gjorde det det dårligere.

Da gjenstår forklaringen, holdt kort: én datert linje på CV-en, én setning i søknadsbrevet og tre i intervjuet, som nevner en konkret årsak og sier at den er over. For et hull som fortsatt er åpent, betyr tidspunktet like mye som ordlyden. I Kroft-studien falt svarene for hver måned uten arbeid, fram til omkring den åttende. En enkel linje sendt denne uken er verdt mer enn en finpusset linje sendt neste måned.

Slik hjelper UseResume

Generelle chatboter som ChatGPT og Claude kan skrive et utkast til en setning om et hull, men setningen må fortsatt passes inn i CV-en for hånd. UseResume er laget spesielt for CV-er. Importer CV-en du har nå som PDF- eller Word-fil, eller fra en LinkedIn-profil, legg til oppføringen for hullet, så skriver CV-byggeren med KI om sammendraget og kulepunktene rundt den i en ATS-vennlig mal. Alle forslag kan redigeres, så ingenting sendes ut uten at du har godkjent det.

Verktøyet for søknadsbrev tar utgangspunkt i den samme CV-en og stillingsannonsen, og det er i søknadsbrevet den ene setningen om hullet hører hjemme.

Opprett kontoen din og forklar hullet med én ærlig linje.