Moteord du bør unngå i CV-en, og hva du skriver i stedet

Sammendraget øverst i CV-en har ikke endret seg på flere år. Der står det «Resultatdrevet fagperson med dokumenterte resultater og utmerkede kommunikasjonsevner», og den som skrev det, har begynt å mistenke at halvparten av de andre søkerne åpner på samme måte. Et søk etter moteord man bør unngå i CV-en, ser ut til å bekrefte det: en populær liste nevner 79 ord som skal unngås «for enhver pris». Så leses stillingsannonsen en gang til, og den ber ordrett om en «detaljorientert lagspiller».

Rådene og annonsen ser ut til å trekke i hver sin retning. Denne artikkelen viser hvor listene over forbudte ord kommer fra, hva ansettende ledere svarte da de ble spurt, og hva eksperimenter viser om selvskryt i en CV. Deretter skilles moteordene fra nøkkelordene i en stillingsannonse, som er noe annet og bør bli stående.

Det korte svaret har tre deler. Ordene som er verdt å kutte, er påstander om en selv som kommer uten belegg, som «motivert», «hardtarbeidende» og «dokumenterte resultater». Ingenting viser at noen av dem alene får en CV forkastet; prisen er at de fyller sidens første linjer med utsagn som ingen leser kan sjekke. Og en egenskap som annonsen nevner, kan godt beholde navnet sitt, så lenge det følger et faktum med.

Hvor listene over moteord i CV-en kommer fra

Mange av listene bygger på to kilder, og de to målte forskjellige ting.

Den første er LinkedIn. I desember 2010 publiserte selskapet en opptelling av de ti mest overbrukte moteordene i profilene til de amerikanske medlemmene: «bred erfaring», «innovativ», «motivert», «resultatorientert», «dynamisk», «dokumenterte resultater», «lagspiller», «høyt tempo», «problemløser» og «entreprenøriell». Hvilket uttrykk som lå øverst, varierte fra land til land: «dynamisk» i Brasil, India og Spania, «innovativ» i Frankrike, Tyskland, Italia og Nederland. Opptellingen ble en årlig tradisjon. I januar 2015 lå «motivert» øverst på den amerikanske listen, som også hadde med «kreativ» og «engasjert», og to år senere var «lederskap», «engasjert» og «strategisk» blant de fem øverste på den globale listen.

Metoden forklarer hva disse listene er. En rapport fra 2012 om det årets utgave beskriver den: LinkedIn hentet de beskrivende ordene fra sammendraget i medlemmenes offentlige profiler og sorterte dem etter hvor ofte de forekom. Ingen rekrutterer ble spurt om noe. Et uttrykk kom på listen fordi det var populært blant dem som skriver profiler, selv om listene ofte siteres som om rekrutterere hadde stemt over dem. LinkedIns talsperson trakk selv konklusjonen i 2010. Hun ble sitert på at slike uttrykk «kan virke tomme for en potensiell arbeidsgiver», og foreslo en løsning: «skriv at du har åtte til ti års erfaring, eller at du økte salget med 300 prosent».

I 2017 vendte LinkedIn opptellingen mot rekrutterere. Et innlegg på selskapets blogg for bransjen beskrev det som får rekrutterere til å «himle aller mest med øynene»: når kandidater forteller «hvor engasjerte, hvor strategiske og hvor drevne de er». Deretter gjorde innlegget rede for hva selskapets dataavdeling hadde funnet i rekrutterernes egne profiler. De ti ordene de brukte mest, slik fagnettstedet HR Dive listet dem opp, omfattet «engasjert» og «strategisk», sammen med «erfaren», «fokusert» og «ekspert». HR Dive bemerket at listen var «svært lik dem rekrutterere råder jobbsøkere til å holde utenfor CV-en».

Vanen har overlevd mer enn femten år med råd mot den. I september 2026 publiserte outplacementfirmaet Careerminds en opptelling av ordene i 134 312 CV-sammendrag, hentet fra firmaets egne tjenester og skrevet i løpet av de foregående tolv månedene. Sju av de ti uttrykkene på LinkedIns liste fra 2010 er blant de 20 øverste der, og et åttende, «resultatorientert», lever videre som «resultatdrevet». «Dynamisk», som var nummer fem i 2010, er nå nummer én.

Hva ansettende ledere svarte da de ble spurt

Den andre kilden stilte spørsmålet til dem som leser CV-ene. Mot slutten av 2013 gjennomførte Harris Poll, på oppdrag fra jobbsiden CareerBuilder, en undersøkelse blant 2 201 ansettende ledere og HR-medarbeidere, som ble bedt om å velge ut de ordene i en CV som fikk dem til å miste interessen.

Tre ting ved denne tabellen er lette å overse. Den er tretten år gammel, og et søk etter en nyere undersøkelse blant ansettende ledere med publisert metode ga ingen treff. Prosentene er lavere enn undersøkelsens rykte skulle tilsi: 85 prosent av de spurte valgte ikke «lagspiller», og 89 prosent valgte ikke «detaljorientert». Og ordene øverst er slang og kontorsjargong, mens de enkle påstandene om personlige egenskaper ligger lenger ned.

Undersøkelsen registrerte hva som irriterer ansettende ledere når de blir spurt. Den fulgte ingen CV fram til et intervju. Ordene de samme respondentene sa at de likte, var for det meste verb, som «oppnådde» og «forbedret», og de er omtalt i guiden til aktive verb i CV-en. En visepresident i CareerBuilder oppsummerte forskjellen mellom de to listene i én instruks: «Ikke si at du er ‘resultatdrevet’; vis arbeidsgiveren de faktiske resultatene dine.»

Om moteord koster intervjuer

Råd på nettet antyder ofte at et moteord fører til at en CV blir forkastet. Den eksperimentelle forskningen på spørsmålet er tynn, for det meste gammel og sprikende.

I en studie publisert i 1988 leste 81 ledere søknadsmateriale med og uten utsagn skrevet for å imponere, og de «vurderte CV-en med inntrykksstyring negativt nesten over hele linjen». Seks år senere gjennomførte en av de samme forfatterne en lignende test blant folk i næringslivet og fant det motsatte: utsagnene «ga positive inntrykk av sosiale ferdigheter, selvtillit og ansettbarhet».

Det nyeste av de tre eksperimentene, publisert i 2017, brukte formuleringer som alle som leser CV-er, ville kjenne igjen. Én versjon av den oppdiktede CV-en åpnet med dette sammendraget:

En sterkere versjon lød «Usedvanlig motivert», «Ekstremt dyktig» og «fremragende organisatoriske og kommunikative ferdigheter». Ifølge sammendraget av forskningsartikkelen økte den mildere selvpromoteringen vurderernes inntrykk av at kandidaten passet til jobben og organisasjonen. Det samme sammendraget nevner ingen slik gevinst for den sterkere versjonen. Vurdererne ble rekruttert via Amazons Mechanical Turk, en nettside for småoppdrag. Sammendraget sier ikke hvor mange de var, eller om noen av dem ansatte folk til daglig, og de fullstendige resultatene ligger bak betalingsmur.

Det forskningen faktisk støtter, er et smalere poeng om troverdighet. I fire eksperimenter publisert i 2010 fant to psykologer at «utsagn med nøyaktig samme innhold ble vurdert som mer sannsynlig sanne når de var skrevet i konkret språk, enn når de var skrevet i abstrakt språk». Utsagnene var ikke hentet fra CV-er. Men en CV er en side full av påstander som leseren ikke kan kontrollere der og da, og «sterke lederegenskaper» er omtrent så abstrakt som en påstand kan bli.

Det finnes også en kostnad som ikke krever noen studie. En påstand sier bare noe hvis den kunne ha vært annerledes, og ingen søker beskriver seg selv som umotivert, slurvete eller vanskelig å samarbeide med. Linjen «motivert selvstarter» tar dessuten plass der et faktum kunne ha stått.

Hva chatbotene la til

Et nyere lag av standardformuleringer får chatbotene skylden for. Careerminds-rapporten lister opp det den kaller de vanligste KI-frasene i nyere sammendrag: «operasjonell effektivitet», som den fant i 15 425 CV-er, fulgt av blant annet «leverer eksepsjonell», «kontinuerlig forbedring», «operasjonell fortreffelighet», «opptatt av å fremme» og «ivrig etter å utnytte». Metodedelen sier bare at alle uttrykk på to og tre ord i sammendragene ble telt, og viser ikke hvordan noen av dem ble knyttet til en chatbot.

Bedre belegg finnes i en annen type tekst. En studie fra 2024 av fagfellevurderingene som forskere skrev for fire konferanser om kunstig intelligens, anslo at mellom 6,5 og 16,9 prosent av teksten kan ha blitt vesentlig endret av en språkmodell. Den satte også sammen de 100 adjektivene som KI-tekst bruker uforholdsmessig ofte. «Innovativ» er det andre ordet i den tabellen, som også inneholder «strategisk», «kreativ», «utmerket» og «proaktiv». De fire første hadde alle stått på LinkedIns lister over overbrukte ord flere år før ChatGPT ble lansert.

Fagfellevurderinger er langt unna CV-er, så sammenligningen er løs. Den tyder på at adjektivene chatbotene foretrekker, omfatter noen som søkerne allerede hadde slitt ut, og at et sammendrag som gis til en chatbot for finpuss, godt kan komme tilbake med enda flere av dem.

Hvordan rekrutterere avslører maskinskrevne CV-er, og hvor ofte de tar feil, er temaet for en egen artikkel. Løsningen er den samme som for de eldre moteordene. En KI-detektor kan peke ut linjene som høres maskinskrevne ut, men å erstatte dem krever fakta som bare kandidaten har.

Et moteord er ikke et nøkkelord

Da gjenstår annonsen og dens «detaljorienterte lagspiller». Arbeidsgivere vil faktisk ha disse egenskapene. National Association of Colleges and Employers spurte 237 arbeidsgivere i 2024 hva de ser etter i CV-ene til nyutdannede. Nesten 90 prosent nevnte problemløsning og nesten 80 prosent samarbeid, og minst 70 prosent nevnte skriftlig kommunikasjon, initiativ og sterk arbeidsmoral. NACE skriver i sin oppsummering at «det er viktig at studentene viser disse ferdighetene og egenskapene i CV-en».

«Lagspiller» irriterte altså 15 prosent av de ansettende lederne i én undersøkelse, mens samarbeid ble etterspurt av rundt 80 prosent av arbeidsgiverne i en annen. De to resultatene går fint sammen. Med NACEs ord er arbeidsgivere «på jakt etter bevis» for evnen, og en selvbeskrivelse gir ingen.

Nøkkelord er noe annet. I rekrutteringsprogramvare er et nøkkelord et ord arbeidsgiveren har valgt. Dokumentasjonen for Workable, et slikt system, forklarer at en arbeidsgiver kan knytte nøkkelord til en stilling, og at «alle nøkkelord som finnes i søknaden, blir uthevet i profilen» når en kandidat søker. Rekrutterere kan også søke etter «ethvert ord som kan matches mot en kandidats profil og CV, inkludert tidligere stillingstittel, arbeidsplass eller utdanning». Eksemplene i disse dokumentene omfatter «e-handel», «java» og «php». Bemanningsbyrået Robert Half gir søkerne det tilsvarende rådet: studer «ordene som brukes i stillingsannonsen for å beskrive oppgaver, kvalifikasjoner eller sertifiseringer», og bruk dem «bare hvis ordene beskriver bakgrunnen din korrekt».

Forskjellen kan forklares enkelt. Et nøkkelord navngir noe kandidaten har eller har gjort: et verktøy, en kvalifikasjon, en stillingstittel, et fagfelt, en type arbeid. Det er enten sant eller usant. Et moteord er kandidatens mening om kandidaten. «Leverandørreskontro», «SAP» og «CPA» (amerikansk autorisasjon som revisor) er av den første typen og bør stå med annonsens egen ordlyd, slik guiden om å tilpasse en CV til stillingsannonsen forklarer. «Pådriver» er av den andre.

Noen ord er begge deler, og «detaljorientert» i en annonse er et av dem. Den fornuftige løsningen er å bruke annonsens ord én gang og sette beviset ved siden av, slik at ordet står på siden for den som søker etter det, og leseren har en grunn til å tro på det. Uttrykk som beskriver arbeidsplassen, som «et miljø med høyt tempo», er ikke kvalifikasjoner og trenger ikke gjentas. Annonsen og de to sammendragene nedenfor er oppdiktet for å vise forskjellen.

Hva som bør stå i stedet

Reparasjonen er den samme for hvert ord på listene. Spør hva som skjedde som ville fått noen andre til å bruke ordet, skriv det ned, og slett ordet med mindre annonsen bruker det. Noen lister på nettet tilbyr synonymer i stedet og foreslår «fantasifull», «oppfinnsom» eller «visjonær» i stedet for «kreativ». Da byttes ordet ut, mens påstanden står like udokumentert som før.

Hvert moteord lar et spørsmål stå åpent, og svaret på spørsmålet er linjen som hører hjemme i CV-en.

Moteordene samler seg i sammendraget, fordi det er den eneste delen av en CV som er skrevet som en beskrivelse av personen. Dette oppdiktede eksempelet bruker ni av uttrykkene fra listene ovenfor og inneholder ett faktum, nemlig at kandidaten jobber med markedsføring.

Mer om denne delen av siden står i guiden til å skrive et sammendrag som blir lagt merke til. Den samme reparasjonen virker på påstandene om personlige egenskaper som dukker opp i kulepunkter og ferdighetslister, som i et annet oppdiktet eksempel.

To forbehold gjelder. Fakta må være sanne, siden en intervjuer kan spørre om hvilket som helst av dem, og et tall som er funnet på for å erstatte et adjektiv, er verre enn adjektivet. Der det ikke finnes noe tall, gjør en konkret ting jobben: revisjonen, veiledningen, eksamenen. Målet er heller ikke en CV helt uten adjektiver. I eksperimentet fra 2017 skadet litt vanlig selvbeskrivelse ikke kandidaten.

Sammendraget som innledet denne artikkelen, kan nå tas uttrykk for uttrykk. «Resultatdrevet» viker for et resultat, og «dokumenterte resultater» for selve dokumentasjonen. «Utmerkede kommunikasjonsevner» blir nyhetsbrevet, presentasjonen eller håndboken som ble skrevet. Hvis annonsen ber om en som er detaljorientert, blir ordet stående, én gang, ved siden av feilen som ble oppdaget.

Ingenting i forskningen tilsier at den gamle versjonen ville blitt forkastet. I undersøkelsen fra 2013 valgte 84 prosent av de ansettende lederne ikke «resultatdrevet» som noe som frastøtte dem, og LinkedIns opptelling tyder på at mange rekrutterere beskriver seg selv med lignende ord. Svakheten ved det gamle sammendraget er at det ikke fortalte leseren noe som kunne sjekkes, i sidens første linjer. Det nye gir leseren noe å spørre om i intervjuet.

Slik hjelper UseResume

ChatGPT og Claude er generelle verktøy. UseResume er laget spesielt for å skrive CV-er. Du kan starte med en eksisterende CV, en LinkedIn-profil eller noen veiledende spørsmål, og KI-en skriver om sammendraget og kulepunktene ut fra det materialet. Lim inn en stillingsannonse, så tilpasser verktøyet CV-en til den og viser hvilke nøkkelord fra annonsen du har med, og hvilke som mangler. Du kan redigere alle forslag.

To av verktøyene er relevante for problemet som er beskrevet her. KI-detektoren gir CV-en en KI-score, viser linjene som høres maskinskrevne ut, og foreslår endringer. CV-sjekken gir CV-en en score fra 0 til 100 ut fra 37 kontroller i 8 kategorier og viser hva du bør rette først.

Opprett kontoen din og prøv verktøyet på sammendraget øverst på siden.