Er søknadsbrev nødvendig? Dette viser forskningen

CV-en er lastet opp, arbeidserfaringen er tastet inn i skjemaet en gang til, og ett felt gjenstår. Det heter «Søknadsbrev (valgfritt)». Søkeren har hørt to ting om det feltet, begge fra folk som virket sikre i sin sak: at ingen leser søknadsbrev lenger, og at et tomt felt er en stille måte å bli forbigått på.

Om søknadsbrev er nødvendig, er et spørsmål med belegg bak seg, selv om lite av det belegget når frem til rådsidene. Det finnes undersøkelser blant ansettende ledere, ett felteksperiment med tusenvis av testsøknader og to ferske økonomiske studier av hva som skjedde med skriftlige søknader da en chatbot kunne lage dem på sekunder.

Lest sammen gir de et rimelig klart svar. Et søknadsbrev er nødvendig når arbeidsgiveren ber om det, og sjelden ellers. Nyttig er det oftere enn det. I det ene eksperimentet som testet det, utført av et firma som selger skriving av søknadsbrev, økte et brev skrevet for den konkrete stillingen innkallingene til intervju med omtrent halvparten, mens et generelt brev knapt flyttet dem. Og nå som et velskrevet brev ikke koster noe å lage, fortjener et søknadsbrev plassen sin først og fremst ved å fortelle leseren noe CV-en ikke kan.

To leirer, begge skråsikre

Uenigheten er lett å finne. I februar 2026 omtalte Economic Times en diskusjon på Reddit som startet da en bruker hevdet at det å slutte med søknadsbrev hadde gitt flere invitasjoner til intervju. En kommentator påpekte, slik avisen oppsummerte det, at hver slik diskusjon deler seg på samme måte: «noen ansettende ledere sverger på at de ikke har lest et på flere år», mens «andre insisterer på at de ikke vurderer en kandidat uten». En annen, som ansetter til policyarbeid i ideelle organisasjoner, sa at brevene teller like mye som CV-er når det gjelder å vurdere hvordan en kandidat kommuniserer. En tredje tilbød et mellomstandpunkt: «Ingen leser dem, men alle sjekker om du har gjort en innsats for å legge ved et.»

Begge leirene beskriver nok sine egne skrivebord riktig. En rekrutterer som går gjennom flere hundre søknader til én stilling, og en direktør som skal velge én enkelt policyanalytiker, gjør ulike jobber. Sidene som rangerer høyest på spørsmålet, konkluderer stort sett med at et brev vanligvis er verdt å sende, noen ganger underbygget av en prosentandel uten oppgitt kilde. Undersøkelsene bak disse prosentandelene sier mer enn sammendragene av dem.

Hva ansettende ledere sier om søknadsbrev

To undersøkelser sier i det minste hvem som ble spurt, og hvor mange. Den største ble gjennomført av Resume Genius, et selskap som selger programvare for å lage CV-er, og som spurte 625 amerikanske ansettende ledere via spørretjenesten Pollfish. (Rapporten oppgir året som 2022 ett sted og 2023 et annet.) I den undersøkelsen sa 83 % at de leser flertallet av søknadsbrevene de mottar, og ifølge rapporten krevde 60 % av selskapene et. Hos selskaper som ikke krever brev, sa 73 % av de ansettende lederne at de leser dem likevel.

Den andre kom fra ResumeGo, en tjeneste for CV-skriving, som spurte 236 rekrutterere og ansettende ledere i tillegg til eksperimentet som er beskrevet nedenfor. Der sa 87 % at de leser søknadsbrev, og 65 % sa at brevene har reell innvirkning på hvem de intervjuer eller ansetter.

Disse tallene må tas med en klype salt. Begge firmaene lever av jobbsøknader, utvalgene er beskjedne, og en undersøkelse registrerer hva folk sier at de gjør. Ordet «lese» dekker også mye. I ResumeGo-undersøkelsen sa 32 % at de bruker ti sekunder eller mindre på et brev, og ytterligere 52 % under ett minutt. I Resume Genius-undersøkelsen ga 36 % det mindre enn 30 sekunder.

Det undersøkelsene støtter, er en beskjeden påstand. De fleste som siler søknader, ser på brevet, kort, og et flertall sier at det kan påvirke hva de gjør videre. Undersøkelser kan ikke vise at det faktisk gjør det. For det må noen sende søknader med og uten brev og telle svarene.

En test med 7 287 søknader

ResumeGo gjorde nettopp det. Mellom 15. juli 2019 og 10. januar 2020 sendte firmaet 7 287 fiktive søknader til ledige stillinger funnet på ZipRecruiter, Glassdoor og Indeed. Hver søknad ble sendt på én av tre måter: uten søknadsbrev, med et velskrevet, men generelt brev som oppsummerte kandidatens kvalifikasjoner, eller med et brev tilpasset stillingen. Innkallinger til intervju ble talt i 30 dager.

Det tilpassede brevet ga 53 % flere innkallinger enn ingen brev i det hele tatt. Det generelle brevet la til 1,8 prosentpoeng, en forskjell så liten at den kan skyldes tilfeldigheter, og rapporten sier ikke noe om det.

Den utelatelsen er én av flere begrensninger. Studien ble publisert av et firma som selger skriving av søknadsbrev, og den sto på firmaets nettside, ikke i et tidsskrift. Den oppgir verken hvor mange søknader som var i hver gruppe, hvordan de ble fordelt, eller noen test av statistisk signifikans. Den ble også avsluttet nesten tre år før ChatGPT ble lansert. Arbeidet med denne artikkelen avdekket ikke noe fagfellevurdert eksperiment som isolerer søknadsbrevet i vanlig rekruttering via jobbportaler, så dette ene resultatet må bære mer vekt enn det burde.

Det står likevel ikke helt alene. Økonomene Anaïs Galdin fra Dartmouth og Jesse Silbert fra Princeton studerte programmeringsoppdrag på Freelancer.com, en markedsplass der hver søker sender et kort skriftlig tilbud sammen med en pris. I årene før chatbotene belønnet arbeidsgiverne der innsats. Et tilbud som var ett standardavvik mer tilpasset annonsen, økte en frilansers sjanse for å bli valgt like mye som å kutte prisen med 26 dollar, på bud fra 30 til 250 dollar. Premien var fortjent: tilpasningen fulgte innsatsen frilanseren hadde lagt ned, og innsatsen forutsa om oppdraget ble fullført med godt resultat. Et tilpasset tilbud fungerte som bevis fordi det krevde innsats, og frilanserne som la ned den innsatsen, var de som oftere fullførte jobben.

Så ble brevene billige

ChatGPT kom i november 2022. Den 19. april 2023 la Freelancer til et eget verktøy, AI Bid Writer, som skrev et tilpasset tilbud ut fra oppdragsbeskrivelsen. Tre økonomer fra Yale, Jingyi Cui, Gabriel Dias og Justin Ye, fulgte det som skjedde videre gjennom 5 millioner søknadsbrev sendt til mer enn 100 000 oppdrag over åtte måneder.

For den enkelte søker hjalp verktøyet. Bruken økte sjansen for å bli kontaktet med 3,56 prosentpoeng, fra et utgangsnivå på 7,02 %, selv om anslaget bare var statistisk signifikant på 10 %-nivået, og effekten avtok etter to måneder.

For markedet som helhet mistet brevet mye av betydningen sin. Etter lanseringen falt korrelasjonen mellom hvor godt et brev passet til annonsen og om det førte til kontakt, med 51 %, og arbeidsgiverne la noe mer vekt på frilansernes vurderinger fra tidligere oppdrag. Galdin og Silbert fant det samme fra sin side. Etter at chatboter ble tatt i bruk i stor skala, skriver de at arbeidsgivernes betalingsvilje for et mer tilpasset tilbud «faller kraftig», og tilpasningen sluttet å forutsi om oppdraget ble fullført. Judd Kessler, økonom ved Wharton, skrev om Yale-studien i februar 2026 og oppsummerte resultatet i én setning: «et tilpasset søknadsbrev ble en forutsetning snarere enn noe som skiller en ut».

En markedsplass for frilansere er ikke en ordinær ansettelsesprosess i et selskap, og Yale-forfatterne skriver selv at «det trengs mer forskning for å vurdere om disse funnene gjelder mer generelt». Presset er likevel ikke begrenset til frilansmarkedet. Greenhouse, som lager rekrutteringsprogramvare, meldte at selskapets interne data viste at arbeidsmengden for rekrutterere økte til 588 søknader i tredje kvartal 2024, 26 % mer enn året før, og selskapets undersøkelse blant 2 500 arbeidstakere i USA, Storbritannia og Tyskland fant at 38 % av jobbsøkerne sendte massesøknader. Den som skal sile en slik bunke, og som vet at hvert brev i den kan ha tatt sekunder å lage, har mindre grunn til å se flytende prosa som bevis på interesse.

Ett funn i Yale-studien peker mot det som fortsatt virker. De fleste brevene som var skrevet med KI, ble sendt med lite eller ingen redigering. Søknadene en frilanser brukte lengre tid på å redigere, gjorde det bedre enn den samme frilanserens andre søknader: ett standardavvik mer redigeringstid hang sammen med 0,31 prosentpoeng høyere sjanse for et oppdragstilbud, omtrent halvparten av den gjennomsnittlige andelen oppdragstilbud for KI-assisterte søknader. Forfatterne advarer om at dette er en korrelasjon, og at redigeringstiden kan stå for andre egenskaper ved disse søknadene. Funnet stemmer i det minste med det rekrutterere fortalte ResumeGo før ChatGPT fantes, da 78 % sa at det var lett å skille et generelt brev fra et som var skrevet for stillingen.

Når et søknadsbrev er verdt å skrive

Når finpuss er gratis, er det informasjon som er mangelvare. En CV viser hva en kandidat har gjort, og når. Den har ingen plass til hvorfor, og hvorfor er ofte det leseren trenger å vite: hvorfor en sykepleier søker en forskerstilling, hvorfor et år mangler, hvorfor noen i Ohio vil ha en stilling i Arizona.

ResumeGo spurte rekruttererne som hopper over søknadsbrev, om grunnene. Mangel på tid kom først, med 74 %. På andreplass, med 52 %, kom at søknadsbrev «gjerne bare er en gjentakelse av CV-en».

Et brev som svarer på et spørsmål CV-en reiser, er noe helt annet. I Resume Genius-undersøkelsen sa 49 % av de ansettende lederne at et sterkt søknadsbrev kan overbevise dem om å intervjue en kandidat som ellers er svak. Den som bytter fagfelt, er det tydeligste eksemplet: en CV for karriereskifte vil se tynn ut for den nye rollen uansett hvor godt den er skrevet, og grunnene til skiftet er brikken som mangler. Det samme gjelder et hull i CV-en, en flytting, et steg ned i stillingsnivå eller en anbefaling fra noen arbeidsgiveren kjenner. Hvert av dem tar to eller tre setninger å forklare, og hvert av dem er noe leseren ellers måtte ha gjettet seg til.

Ta en restaurantsjef som søker en jobb innen customer success i et programvareselskap. Et brev kan åpne på to måter.

Den første kunne vært lagt ved enhver søknad fra enhver kandidat. Den andre svarer på de to spørsmålene en rekrutterer ville hatt ved å finne en restaurantsjefs CV i bunken til en programvarejobb: hvorfor dette, og hvorfor nå. En egen guide tar for seg hvordan resten av søknadsbrevet skrives.

Vanlige råd setter også små arbeidsgivere på listen, ut fra teorien om at eieren leser hver søknad selv. Undersøkelsene spriker. Resume Genius fant at 49 % av små bedrifter, de med færre enn 100 ansatte, krevde søknadsbrev, mot 72 % av mellomstore og 69 % av store selskaper. Ansettende ledere i mellomstore og store selskaper var også mer enn dobbelt så tilbøyelige til å kalle brevene «svært viktige», med 34 % mot 15 %. Den samme siden viser til en undersøkelse av teknologiselskaper fra 2022, utført av The Ladders, som peker motsatt vei, med oppstartsselskaper som de mest tilbøyelige til å kreve brev. Selskapets størrelse er en dårlig rettesnor. Annonsen er en bedre.

Det samme gjelder landet. Belegget ovenfor er amerikansk, og andre steder kan konvensjonen være fastere. I England råder myndighetenes karrieretjeneste National Careers Service søkerne slik: «Du bør alltid legge ved et søknadsbrev når du søker på en jobb med en CV.»

Hva et valgfritt søknadsbrev betyr i praksis

Bokstavelig lest betyr «valgfritt» at arbeidsgiveren har satt opp skjemaet slik at en søknad kan sendes uten brev. Om personen som leser, legger søkeren til last at brevet mangler, er en annen sak, og ResumeGo spurte direkte om det: «Straffer du eller trekker du poeng fra en kandidat som ikke legger ved søknadsbrev» når stillingen ikke krever det, men gir muligheten? Av de 236 som svarte, sa 26 % ja og 74 % nei.

Satt opp mot eksperimentet gir det tre valg med ulik kostnad. Å la feltet stå tomt er akseptabelt for omtrent tre av fire lesere, ut fra én liten undersøkelse. Å lime inn et generelt brev er billig og ga lite i eksperimentet: 12,5 % mot 10,7 %. Å skrive et konkret brev tar tid og er det eneste valget som flyttet andelen innkallinger nevneverdig.

De to siste radene krever lite ettertanke. Ettklikkssøknader er bygget rundt CV-en. LinkedIns beskrivelse av Easy Apply nevner CV-en, lagrede svar og ferdigheter fra profilen, men aldri et søknadsbrev. Der et skjema ikke har noe felt for det, er det ingen som venter på det. Og der en annonse sier at det ikke skal sendes brev, viser et brev bare at annonsen ikke ble lest. En søknad sendt på e-post er et eget tilfelle, siden selve meldingen kan fungere som brevet, og det dekkes i artikkelen om hvordan du sender CV-en på e-post.

Tilbake til det tomme feltet

Spørsmålet det valgfrie feltet stiller, har altså et svar, og det avhenger av hva som ville stått i feltet.

Hvis annonsen ber om et søknadsbrev, er brevet en del av søknaden, og spørsmålet er avgjort. Hvis feltet er valgfritt, jobben betyr noe, og det finnes noe CV-en ikke kan si, som et bytte av fagfelt, et hull, en flytting eller navnet på den som anbefalte søkeren, er fire eller fem konkrete setninger verdt tiden. En chatbot kan skrive utkastet, men dataene fra Freelancer tyder på at redigeringen betyr noe. Hvis det ikke er noe å tilføye og alternativet er et avsnitt om hvor begeistret man er for å søke, tyder belegget på at feltet kan stå tomt uten at mye går tapt.

Rekrutterere som hopper over søknadsbrev, oppga to hovedgrunner: ingen tid, og ingenting i brevet som ikke allerede sto i CV-en. Med den første kan en søker ikke gjøre noe. Den andre avgjøres av hva brevet sier.

Slik hjelper UseResume

En generell chatbot som ChatGPT eller Claude vet bare det som limes inn i den. UseResume er en CV-bygger med KI, laget spesielt for å skrive CV-er, og verktøyet for søknadsbrev skriver et utkast ut fra den samme CV-en og stillingsannonsen brevet skal sendes til. Utkastet tar derfor utgangspunkt i søkerens egen historie og den aktuelle annonsen. Hver linje kan redigeres, og det er viktig her, fordi grunnen til et karriereskifte eller et hull må komme fra den det gjelder.

Før brevet sendes, gir KI-detektoren det en KI-score, viser linjene som høres KI-skrevne ut, og foreslår forbedringer. Når en søknad sendes på e-post til en navngitt person, skriver det gratis verktøyet for e-postsøknader et utkast til meldingen.

Opprett kontoen din og skriv brevet til den neste annonsen som ber om et.