Beste skrifttype for CV: størrelse, marger og linjeavstand

CV-en er nesten ferdig, men den renner tre linjer over på en ny side. Da kommer skriftmenyen fram. Calibri byttes ut med Garamond, 11 punkter blir 10,5 og så 10, margene strammes inn et hakk, og et sted underveis stopper kandidaten opp og søker etter beste skrifttype for CV, for å forsikre seg om at ingenting av dette er feil.

Søket gir dusinvis av lister, og de er ikke enige. Skrifttypen som én guide kaller det beste valget, står på en annens liste over skrifttyper man bør unngå. De fleste sier at skrift med seriffer er tradisjonell og skrift uten seriffer moderne, at visse skrifttyper er «ATS-vennlige», og at teksten bør ligge mellom 10 og 12 punkter. Få av dem sier hvor noe av dette kommer fra.

Noe av det kommer fra forskning, og forskningen er klarere enn listene. Studier av lesbarhet har funnet nesten ingen forskjell mellom skrift med og uten seriffer. Størrelsen betyr derimot noe: lesingen går markant tregere under en terskel som for en gjennomsnittlig leser ligger nær 9 punkter på papir. Programvaren som leser CV-er, bryr seg ikke om hvordan en skrifttype ser ut, men den snubler på noen få bestemte ting som skriften kan føre til. Det korte svaret er en vanlig skrifttype som finnes på både Windows- og Mac-maskiner, i 10 til 12 punkter, med marger på en halv til én tomme (1,27 til 2,54 cm). Grunnlaget for svaret følger nedenfor, sammen med hva som kan gjøres med de tre linjene.

Ti guider, ti ulike lister

Listene har en felles kjerne: Arial, Calibri, Cambria, Garamond, Georgia, Helvetica, Times New Roman, Verdana. Rundt den kjernen spriker rådene. En populær guide kårer Arial til den beste skrifttypen, mens en annen plasserer den blant skrifttypene man bør unngå og kaller den «et lettvint valg». Times New Roman beskrives ett sted som utdatert og er en av fem skrifttyper som anbefales av et karrieresenter ved Cornell. En guide fra en stor CV-skrivingstjeneste advarer om at hele 75 prosent av alle CV-er blir avvist på grunn av uvanlig formatering, og lenker ikke til noen kilde for tallet.

Regelen om at skrift med seriffer hører hjemme på papir og skrift uten seriffer på skjerm, stammer fra tiden med lavoppløste skjermer. Jakob Nielsen, forsker på brukervennlighet, skrev i 2012 at den gamle retningslinjen om å bruke skrift uten seriffer på nett hadde eksistert fordi «dataskjermene var for elendige til å gjengi seriffer ordentlig». Med skarpere skjermer, konkluderte han, fantes det «ingen sterk retningslinje for brukervennlighet som taler for det ene eller det andre».

Heller ikke de amerikanske føderale myndighetene har bestemt seg. Utenriksdepartementet (State Department) gikk i 2023 over fra Times New Roman til Calibri i sine offisielle dokumenter og byttet tilbake igjen i desember 2025. Samme år anbefalte Office of Personnel Management, det føderale personaldirektoratet, skrift uten seriffer i sin veiledning om CV-er til føderale stillinger.

Med eller uten seriffer: hva studiene fant

Det tradisjonelle argumentet for seriffer er at de små strekene i enden av bokstavene leder øyet langs linjen. Argumentet for skrift uten seriffer er at enklere bokstaver holder seg bedre i små størrelser. Begge deler er testet mange ganger.

Den reneste testen ble publisert i tidsskriftet Vision Research i 2005. To forskere laget et sett skrifttyper som var identiske bortsett fra størrelsen på seriffene, slik at ingenting annet kunne forklare en forskjell. Lesehastigheten, rapporterte de, «viste ingen effekt av seriffer». I svært små størrelser var versjonene med seriffer litt lettere å tyde, noe forfatterne forklarte med den ekstra avstanden seriffene tvinger fram mellom bokstavene. Konklusjonen deres var at dataene viste «ingen forskjell i lesbarhet mellom skrifttyper som bare skiller seg ved at de har eller mangler seriffer». Det var en liten laboratoriestudie med seks lesere, hvorav to hadde nedsatt syn.

Gjennomganger av den bredere litteraturen kommer til samme konklusjon. Alex Poole, som gikk gjennom mer enn 50 studier av typografi i forbindelse med en mastergrad, oppsummerte feltet i 2008 som «et forskningsfelt som består av svake påstander og motpåstander». Hans dom var at «de fleste fornuftig utformede skrifttyper i vanlig bruk vil være like lesbare».

Et større og nyere eksperiment peker i samme retning. I en studie fra 2022 av forskere ved Adobe, Brown University og University of Central Florida leste 352 voksne, rekruttert på nett, korte tekstavsnitt i fem av 16 vanlige skrifttyper, i størrelser valgt slik at skrifttypene så like store ut. Ingen enkelt skrifttype passet for alle. Hver leser hadde en raskeste skrifttype blant de fem, som i snitt ble lest 35 prosent raskere enn leserens tregeste, men det var ulike skrifttyper for ulike personer. Det var heller ikke skrifttypen de sa at de likte best: «preferanse forutsier ikke hastighet», skrev forfatterne. Deltakerne leste på sine egne skjermer, noe som er et stykke unna en rekrutterer med en bunke CV-er.

For en CV er lærdommen beskjeden. En søker kan ikke vite hvilken skrifttype en bestemt rekrutterer leser raskest, og ingenting i denne forskningen tyder på at Georgia leses lettere enn Arial, eller omvendt. Ti guider kan anbefale ti ulike lister uten at noen av dem tar feil.

Hvor liten kan skriften på en CV være

Når det gjelder størrelse, står grunnlaget fastere. En oversiktsartikkel i Journal of Vision fra 2011 samlet tiår med eksperimenter om skriftstørrelse og lesehastighet, og de viser det samme mønsteret hver gang. Over et bredt spenn av størrelser leser folk i full fart. Under et visst punkt kommer «et kraftig fall i lesehastigheten for mindre tegn».

Synsforskere kaller dette punktet den kritiske skriftstørrelsen. For en leser med normalt syn som holder siden 16 tommer (omtrent 40 cm) fra øynene, tilsvarer den ifølge oversikten Times New Roman på 9 punkter, og oversikten påpeker at den varierer med omtrent en faktor to, avhengig av leseren, skrifttypen og hvordan den måles. Grensen på 10 punkter er altså ikke tilfeldig. Den ligger like over fallet for en gjennomsnittlig leser, og kan ligge under det for andre.

Publiserte råd havner på samme sted. Den føderale veiledningen foreslår 10 punkter for brødteksten og 14 for titler. Karrieresenteret ved Harvard ber om en skrifttype «mellom 10 og 12 punkter», og karrieresenteret ved Cornell setter minimum til 10,5. Om overskrifter legger Cornell bare til at navnet skal være den største teksten på siden.

Det finnes en komplikasjon. Punktstørrelsen måler den usynlige boksen rundt en bokstav og ikke selve bokstaven. Det øyet bedømmer, er høyden på de små bokstavene, kalt x-høyden, og den varierer mye fra skrifttype til skrifttype. Den samme oversikten viser til en gjennomgang av 1 049 skrifttyper der x-høyden lå mellom 28 og 58 prosent av punktstørrelsen. Målt for denne artikkelen i skriftfilene som følger med macOS, er den omtrent 45 prosent for Times New Roman, 48 for Georgia, 52 for Arial og 55 for Verdana. De små bokstavene i Verdana på 10 punkter er derfor omtrent like høye som i Times New Roman på 12 punkter, og Arial på 10 punkter tilsvarer Times New Roman på omtrent 11,5.

Spennet fra 10 til 12 er riktig, men hvilken ende som passer, avhenger av skrifttypen. Arial eller Verdana kan gå ned til 10 punkter. Times New Roman trenger 11 eller 12 for å se like stor ut.

Marger og linjeavstand

Når det gjelder marger, ligger de publiserte tallene tett. Den føderale veiledningen sier en halv tomme. Cornell sier ikke mindre enn en halv tomme, og Harvard sier minst tre kvarts tomme.

Margene er også det billigste stedet å finne plass, noe litt regning viser. På en side i det amerikanske Letter-formatet vokser tekstflaten fra 58,5 til 75 kvadrattommer når alle fire margene smalnes inn fra én tomme til en halv, en økning på 28 prosent. Å gå ned fra 11 til 10 punkter, med linjeavstanden redusert tilsvarende, gir omtrent 21 prosent. Smalere marger gir mer plass enn et helt punkt mindre skrift, og bokstavene beholder størrelsen.

Prisen er lengre linjer. Matthew Butterick, typograf og forfatter av Practical Typography, anbefaler en gjennomsnittlig linjelengde på 45 til 90 tegn og en linjeavstand på 120 til 145 prosent av punktstørrelsen, som for skrift på 11 punkter betyr omtrent 13 til 16 punkter. Målt på eksempeltekst fra en CV rommer en hel linje med Arial på 10 punkter mellom marger på en halv tomme omtrent 120 tegn. På 11 punkter mellom marger på én tomme rommer den omtrent 95. Kulepunkter er rykket inn og slutter ofte før kanten, noe som hjelper. Et sammendrag i full bredde bør helst holdes til to eller tre linjer.

Butterick peker også på feilen han oftest støter på: «Det største problemet jeg ser med CV-er, er at de er ubehagelig tettpakket med tekst.»

Hva en CV-parser gjør med skrifttypen

Før et menneske leser den, blir en CV som sendes inn via en nettsøknad som regel gjort om til ren tekst av et rekrutteringssystem (ATS), som deretter sorterer teksten i felt. Konverteringen leser tegnkodene som er lagret i filen. Den ser ikke på formen til bokstavene, med mindre filen er et bilde. I en fil som inneholder ekte tekst, er en skrifttype med seriffer like lesbar for programvaren som en uten.

Det er i konverteringen det går galt. Textkernel, som lager programvare for CV-parsing, sier det i dokumentasjonen sin: «De aller fleste problemene ved parsing kommer ikke fra behandlingen av den rene teksten, men fra konverteringen til ren tekst.» Greenhouse, et rekrutteringssystem, har en hjelpeside om mislykket parsing, og siden nevner ikke skrifttyper. Det første formateringsproblemet den lister opp, er «En CV med mellomrom mellom bokstavene», som i en overskrift som er sperret ut for effektens skyld. Adobe, som fant opp PDF-formatet, forklarer hvorfor: «parseren leser mellomrommene for å finne hvor ordene begynner og slutter».

Ikoner er den andre faren. Ikonfonter som Font Awesome har lagret bildene sine i Private Use Area i Unicode, en blokk med koder der standarden, med egne ord, «ikke angir noen bestemt tolkning». Et telefonikon foran et telefonnummer kan dukke opp i den rene teksten som et tegn som ikke betyr noe. Adobe sier at det samme kan skje med dekorative skrifttyper.

Den tredje er ligaturen, en sammensmeltet form som enkelte skrifttyper og programmer setter inn i stedet for bokstavpar som «fi» og «ff». Om den kommer ut igjen som to bokstaver eller som ett spesialtegn, avhenger av programvaren som henter ut teksten. Blir det ett tegn, kan et søk etter «sertifisert» gå glipp av ordet. En CV-mal i LaTeX, som er forket mer enn 700 ganger på GitHub, inneholder linjen \pdfgentounicode=1 under kommentaren «Sørg for at den genererte PDF-en er maskinlesbar og kan leses av ATS».

Den siste er tekst som har blitt til et bilde. PDF-eksporten i Word har et valg for skrifttyper som ikke kan bygges inn i filen: den erstatter ordene med, som Microsoft uttrykker det, «punktgrafikkbilder av teksten». Siden ser lik ut, men ordene er ikke lenger tekst.

Alle fire kan sjekkes på ett minutt. Åpne PDF-en, merk alt, kopier og lim det inn i et enkelt tekstprogram. Det som dukker opp der, ligger nær det programvaren kommer til å lese. Den samme testen, med ett bestått og ett underkjent eksempel, finnes i artikkelen om hvordan oppsett med to kolonner blir lest.

Skrifttyper for CV som finnes på alle maskiner

En PDF har vanligvis skrifttypene sine bygd inn, så leseren ser det samme som skribenten så. En Word-fil har ikke det. Åpnes den på en enhet som mangler skrifttypen, setter Word inn en annen. Microsofts hjelpeside for iPad-versjonen sier det rett ut: «Erstatningen kan endre utseendet på dokumentet». På en CV som akkurat fyller én side, er en litt bredere skrifttype nok til å skyve de siste linjene over på en ny side.

Noen søknadsskjemaer ber om en Word-fil. Da er de trygge skrifttypene de som står både på Microsofts liste for Windows 11 og på Apples liste for macOS Sequoia.

Den siste raden betyr mer enn den ser ut til. Aptos ble standardskrifttypen i Word i 2023, da den erstattet Calibri etter 15 år. Den følger med Office og med ingen av operativsystemene, og Microsofts eget råd for å dele slike filer med folk som har eldre versjoner av Office, er å bygge inn skrifttypene. En CV skrevet med Words nåværende standardskrift kan derfor endre form når den kommer fram, hvis den sendes som Word-fil. Sendt som PDF gjør den ikke det.

Få plass på siden uten å krympe skriften

Da gjenstår de tre linjene. Grunnlaget peker mot en bestemt rekkefølge, og skriftmenyen kommer sist.

Ordene kommer først. Stedet å lete er hvert kulepunkt der den siste linjen bare rommer to eller tre ord, siden hvert av dem koster en hel linje på siden.

Innholdet kommer som nummer to. En jobb fra femten år tilbake trenger sjelden fire kulepunkter, og det finnes gode grunner til å utelate de eldste stillingene helt.

Deretter kommer margene, ned til en halv tomme om nødvendig, og først etter det skriftstørrelsen, som ikke bør gå under 10 punkter i en skrifttype som Arial eller 11 i Times New Roman. Å bytte til en smalere skrifttype er å krympe under et annet navn. Etter de samme målingene får Times New Roman plass til omtrent 10 prosent flere tegn på en linje enn Arial i samme punktstørrelse, og de små bokstavene er omtrent 14 prosent lavere.

Hvis siden fortsatt er full, er den ærlige løsningen en side til. Harvards guide godtar to sider for kandidater som har «kommet langt i karrieren», og Butterick anbefaler å skrive lengre med mindre en arbeidsgiver krever én side. Føderale søknader er det strenge unntaket. Siden 27. september 2025 har myndighetenes jobbportal begrenset CV-er til to sider, og den samme veiledningen sier at de «må være lesbare». Der er det eneste som gjenstår, å stryke ord.

Kandidaten med skriftmenyen åpen kan altså lukke den. Blant vanlige skrifttyper har forskningen ikke funnet noen som er pålitelig lettere å lese enn de andre, så Calibri kan få tilbake plassen sin. En leser merker skrift som er for liten, linjer som er for lange eller står for tett, og tekst som programvaren ikke klarte å lese. De tre linjene måtte uansett hentes inn ved å kutte i ordene.

Slik hjelper UseResume

Et tekstbehandlingsprogram overlater hver eneste av disse avgjørelsene til den som skriver, og en generell chatbot lager tekst, ikke en side. UseResume er laget spesielt for CV-er. Malene er ATS-vennlige og bruker standardoverskrifter. Skrifttype, farger, oppsett og rekkefølgen på seksjonene kan endres, og resultatet lastes ned som PDF.

Når siden blir for full, kan CV-byggeren med KI skrive om lange kulepunkter og sammendrag, og hvert forslag kan redigeres. CV-sjekken gir deretter CV-en en score fra 0 til 100 ut fra 37 kontroller og viser hva du bør rette først.

Opprett kontoen din og se hvordan CV-en din får plass på siden.