Slik tallfester du resultater i CV-en når du mangler tall

Den som ber om råd om CV-en, får før eller siden høre at prestasjonene bør tallfestes. Karrieresentrene ved universitetene sier det, og det gjør også mange av verktøyene som gir CV-er en score, og som flagger kulepunkter uten tall. Eksemplene er gjerne av samme slag: omsetning økt med 30 prosent, kostnader kuttet med en halv million dollar. Så ser søkeren på sin egen side, der det står «Besvarte telefoner og booket timer», og lurer på hvor et tall skal komme fra.

De fleste jobber er som den. En resepsjonist har ikke noe salgsmål, og ingen gir en lærer, en sykepleier eller en kontoradministrator et dashbord ved slutten av kvartalet. Den fristende utveien er å finne på et tall som høres målt ut, som «økte effektiviteten med 30 %», og håpe at ingen spør om det.

Det finnes en ærlig utvei. Belegget for tall i en CV er tynnere enn rådene gir inntrykk av, og det belegget faktisk støtter, er å være konkret, noe en prosentsats bare er én måte å få til på. Nesten hver jobb inneholder tall som kan telles eller anslås rimelig godt: hvor mange, hvor ofte, hvor stort, hvor lenge, hvor mye penger, hvilken plassering og hva som endret seg. Det som følger, viser hvor man finner dem i seks vanlige jobber, hvordan man anslår et tall som aldri ble registrert, hvordan man forsvarer det i et intervju, og når et kulepunkt er bedre uten tall.

Hvor rådet kommer fra

En av de mest kjente versjonene står Laszlo Bock for. I september 2014, da han var personaldirektør i Google (senior vice president of People Operations), publiserte han en formel for kulepunkter i CV-en på LinkedIn: «Oppnådde [X] målt ved [Y] ved å gjøre [Z]». Eksemplene hans var blant annet en portefølje som ble forbedret «med 12 % (1,2 millioner dollar) på ett år», og en serviceavtale som ble forhandlet fram til en «kostnadsreduksjon på 30 % (500 000 dollar)».

Ideen var ikke ny. I 2009 oppfordret Bureau of Labor Statistics, det amerikanske statistikkbyrået for arbeidslivet, jobbsøkere til å nevne «målbare resultater», for eksempel «en salgsøkning på 10 prosent». Karrieresentrene ved universitetene sier det samme i dag. Harvards karrieresenter nevner «Faktabasert (tallfest og beskriv)» blant kjennetegnene på godt CV-språk, og MIT sier det med fire ord: «Tallfest hvis du kan.»

Arbeidsgivere er enige, til en viss grad. I 2018 spurte Harris Poll 1 138 ansettende ledere og HR-ledere i USA på vegne av jobbsiden CareerBuilder, og 34 prosent oppga en CV uten målbare resultater som noe som avgjorde saken med en gang. Undersøkelsen er åtte år gammel, og to tredjedeler av lederne valgte ikke det svaret, men den viser at ganske mange lesere ser etter tall.

Problemet er eksemplene. Porteføljer, kontrakter og salgsmål kaster av seg tall uten at noen ber om det, mens det meste av arbeid ikke gjør det. Likevel beskriver de samme kildene, lest til slutt, en mer beskjeden type tall. Bock skrev at «Betjente 85 kunder om dagen med 100 % nøyaktighet» høres bra ut «selv om kundene er folk du slo inn varer for i en dagligvarebutikk». Bureau of Labor Statistics pekte på omfanget av en jobb: «antall telefonlinjer betjent, skjemaer behandlet eller personer ledet». MITs eget eksempel er antall personer som var til stede på en presentasjon. Ingen av disse er et forretningsresultat. Det er opptellinger, og alle jobber har dem.

Hva belegget støtter

Forskningen på hva som får en CV til å fungere, er mer sparsom enn de selvsikre rådene tilsier. En gjennomgang av forskningslitteraturen fra 2017, skrevet av Stephen Risavy ved Wilfrid Laurier University, åpner med å slå fast at «mye av forskningslitteraturen om CV-er er utdatert». Eksperimentet som ligger nærmest spørsmålet, ble publisert i 1999. Folk fra næringslivet vurderte CV-er, og ifølge gjennomgangens sammendrag fikk de som inneholdt utsagn om prestasjoner, bedre vurderinger enn de som ikke gjorde det. Eksempelet gjennomgangen siterer fra studien, er «ikke én kundeklage på to år».

Den linjen har verken prosenttegn eller dollartegn, og ingenting fra et dashbord. Det er en opptelling søkeren kunne ha holdt i hodet: null, over en oppgitt periode.

Den samme gjennomgangen tar for seg hva som skjer når søkere tar for hardt i. I en studie fra 1988 ga CV-er og søknadsbrev som lente seg på smiger og overdrevne påstander, leserne et dårligere inntrykk av søkerens ærlighet og ansettbarhet. En studie fra 1994 fant at selvsikker selvbeskrivelse kunne hjelpe, men leserne i den sa også at de ville være mer ivrige etter å sjekke søkerens bakgrunn. Gjennomgangens råd er å utdype ekte prestasjoner og unngå utsagn som er «uberettigede og overdrevne».

Forskningen, så langt den rekker, støtter altså noe smalere enn rådet. En prestasjon som er beskrevet, hjelper, mens en overdrevet prestasjon kan koste søkeren tillit. Gjennomgangen beskriver ikke noe eksperiment som isolerer effekten av et tall. Populære guider, blant annet fra Indeed og Vault, viser ikke til noen studie i det hele tatt. Et tall som har sirkulert på nettet, at tallfestede kulepunkter gir 30 til 40 prosent flere henvendelser fra arbeidsgivere, har ikke bedre dekning: ingen kilde til det ble funnet.

Et tall er altså et middel, ikke et mål i seg selv. Det er den korteste veien til å være konkret. «Ledet et team» kan bety to personer eller to hundre, og en rekrutterer som skumleser siden, stopper ikke opp for å lure på hva av det.

Sju typer tall å se etter

Det nyttige spørsmålet å stille om enhver jobb er hva i den som kunne ha vært telt. Det finnes sju svar.

De tre første beskriver selve jobben, og de finnes enten noen målte innsatsen eller ikke. De svarer på det første en leser vil vite, nemlig hvor stor jobben var. Tid og penger står som regel i en vaktplan, et budsjett eller en kasserapport. Rangering og før-og-etter-tall er de eneste egentlige resultatene på listen, og de sjeldneste.

En CV trenger ikke ett av hver. Et kulepunkt med ett ærlig tall er allerede foran et som begynner med «Ansvarlig for», en åpning som guiden om aktive verb i CV-en foreslår å legge bort.

Seks jobber, før og etter

Tallene nedenfor er oppdiktet for å illustrere. Stedene de kommer fra, er ekte, og de fleste søkere har fortsatt tilgang til dem: en timeplan, en vaktplan, en kalender, en kasserapport, et gammelt referat fra en medarbeidersamtale.

En lærers kulepunkt leses ofte som stillingsbeskrivelsen.

Timeplanen gir volumet, klasselistene gir omfanget, og eksamensresultatene gir en sammenligning, som Bock mente var enda nyttigere: «Å gjøre det meningsfullt med en sammenligning hjelper enda mer.»

En sykepleier som skriver «Ga pasientomsorg på en medisinsk-kirurgisk sengepost», har utelatt alt en avdelingssykepleier ville spurt om. Posten har et antall senger, hver vakt har en oppgavefordeling, og nye sykepleiere får tildelt en veileder ved navn.

En kundeservicemedarbeiders «Ansvarlig for å svare på e-post og chat fra kunder» er lettest å reparere, fordi kundeservicesystemer teller saker per medarbeider, og de fleste team kan se rapporten.

For en administrator skjuler «Administrerte kalendere og reiser for ledelsen» hvor stor arbeidsmengden var. Både kalenderen og systemet for utlegg fører en oversikt.

I en butikk beskriver «Satt i kassen og hjalp kunder» enhver kasserer som noen gang har eksistert. Kasserapporten viser transaksjoner og salg, og rangeringer av de ansatte henger ofte oppslått på bakrommet.

Utviklere har en merkelig variant av problemet. De er omgitt av data, og lite av dem handler om penger. I en tråd på Hacker News fra 2017 spurte en utvikler hvordan man skal følge rådet når man «ikke aner» hvor mye feilsøkingstid eller omsetning koden har gitt. Svarene pekte på omfang, målt ytelse og enkle opptellinger av utført arbeid. Én foreslått linje var «Intervjuet og vurderte 23 kandidater». Dermed kan «Jobbet med checkout-tjenesten og fikset feil» bli til dette:

Hvordan tallfeste prestasjoner som ingen har målt

Noen av disse tallene finnes ikke registrert noe sted. Jobben tok slutt for flere år siden, eller arbeidsgiveren telte aldri. Et anslag er akseptabelt i en CV hvis det er bygd opp av deler kandidaten faktisk kjenner, og hvis det presenteres som et anslag.

Metoden er enkel regning. Ta en vanlig uke og tell det som kan telles. Resepsjonisten fra innledningen husker at telefonen ringte omtrent fem ganger i timen gjennom en åtte timers arbeidsdag, noe som blir 40 samtaler. En administrator med fire direktører, som hver hadde rundt tre møter om dagen, satte opp omkring 60 i uken. Rund så ned ved tvil, og skriv enten «rundt» eller oppgi et intervall, som i «5 til 6 pasienter per vakt».

Presisjon er i seg selv en påstand. I fire studier publisert i Journal of Consumer Research i 2012 fant Y. Charles Zhang og Norbert Schwarz at folk oppfatter en mengde oppgitt i finere enheter som mer presis, og stoler mer på den. Studiene testet forbrukeres vurderinger, ikke rekrutterers, men i en CV ville den samme lesningen virke begge veier. «37 %» forteller leseren at noen har målt. «Omtrent en tredjedel» forteller at noen har husket. Hver av dem er ærlig bare når den stemmer med det kandidaten har.

Der en endring beskrives, er de to endepunktene bedre enn en prosentsats. «Kuttet ventetiden fra 5 dager til 2» kan ses for seg og kontrolleres. «60 % raskere» reiser spørsmålet Bock forutså da han satte et dollarbeløp etter de 12 prosentene sine, nemlig om tallet, med hans ord, er «noe stort eller ikke».

Det er i intervjuet et anslag blir testet, fordi trente intervjuere følger opp. Veiledningen om strukturerte intervjuer fra Office of Personnel Management (USAs statlige personalforvaltning), skrevet for føderale etater i 2008, definerer et oppfølgingsspørsmål som et spørsmål som stilles «for å klargjøre kandidatens svar eller sikre at kandidaten har gitt nok informasjon», og blant eksemplene på oppfølgingsspørsmål er «Hva ble resultatet?» Ethvert tall på siden kan utløse et slikt spørsmål, så kandidaten bør kunne si i en setning eller to hvor hvert av dem kommer fra.

Hva en chatbot gjør med et tall som mangler

Mange søkere gir nå det svake kulepunktet til en chatbot, og det er nyttig å vite hva som kommer tilbake. Da UseResume testet ChatGPT og Claude på fem nakne kulepunkter fra en kundeservicemedarbeider, fant ingen av dem på et tall. ChatGPT stilte spørsmål: hvor mange som var lært opp, hva som hadde endret seg. Claude leverte polerte kulepunkter med elleve tomrom i hakeparentes, som «lærte opp [X] nye kundeservicemedarbeidere», og en beskjed om ikke å gjette.

Begge svarene er fornuftige, og begge gir arbeidet tilbake til kandidaten. Risikoen ligger i neste steg. Et tomrom som fylles ut for at setningen skal flyte, er et oppdiktet tall, og en hakeparentes som blir stående ved en feil, er verre. Tilbakeholdenheten er heller ikke garantert. Et annet sted i den samme testserien foreslo Claude, i et forsøk på å få mening i en påstand om 400 prosent vekst, at en selgers kundeporteføljer hadde vokst «fra 800 000 til 3,2 millioner dollar», som er en økning på 300 prosent.

Ethvert tall i et utkast som kandidaten ikke selv har oppgitt, bør spores tilbake til en kilde eller slettes. Den raskere veien er å telle først og gi chatboten tallene sammen med kulepunktet.

Når tallet bør utelates

Noen kulepunkter blir dårligere med et tall. Arbeidstimer og sendte e-poster måler innsats, ikke hva som ble gjort. En prosentsats uten utgangspunkt sier leseren lite. Noe som er bygd fra bunnen av, har ikke noe før, som en kommentator på Hacker News påpekte: forbedringen fra null er uendelig. «Satte opp klinikkens første system for timebestilling på nett» sier det bedre.

Tall som en arbeidsgiver behandler som fortrolige, som kunders omsetning, bør heller erstattes med en plassering eller en andel, eller droppes. Og et resultat som tilhørte et team, bør beskrives som teamets. Guiden fra Bureau of Labor Statistics sier det rett ut: «fortell leseren at prestasjonene dine var resultatet av en innsats i team».

Tall kan også telle mot en CV. En ansettende leder som skrev på Hacker News i 2025, sa at en CV med tall nå får vedkommende til å gjette at den er laget av en CV-tjeneste med KI, og at noen av tallene «virker nesten tilfeldige». En håndfull tall som hvert kan forklares, gjør mer enn et tall på hver linje. Hvor mange linjer en jobb bør ha i utgangspunktet, er tema for artikkelen om antall kulepunkter per jobb.

Da gjenstår resepsjonisten og «Besvarte telefoner og booket timer». Ingen salgsmål eller dashbord ville noen gang ha forbedret den linjen. En vanlig dag i resepsjonen gjør det.

Ingenting i den måtte finnes på, og hvert tall kunne forklares for en intervjuer med én setning. Tall hjelper en CV fordi de er konkrete, og de konkrete fakta om en jobb tilhører den som gjorde den. Den ærlige metoden er å telle det som var der, å anslå bare med regning som kan vises, og å la resten stå i ord.

Slik hjelper UseResume

En generell chatbot skriver gjerne et kulepunkt om hvilken som helst jobb, også en den ikke har fått vite noe om. UseResume er laget spesielt for å skrive CV-er. Du kan importere CV-en du har eller LinkedIn-profilen din, eller starte fra bunnen av med spørsmål som leder deg gjennom, og CV-byggeren med KI skriver og omformulerer kulepunktene i en ATS-vennlig mal. Alle forslag kan redigeres, så du kan rette et anslag eller ta ut et tall før noe blir sendt.

CV-sjekken gir så resultatet en score fra 0 til 100 ut fra 37 kontroller og viser hva du bør rette først. Du kan lagre en egen versjon for hver jobb, så tallene som betyr mest for én arbeidsgiver, kan stå først i den versjonen.

Opprett kontoen din og begynn med tallene du allerede har.