CV for elever på videregående: slik skriver du den første

Søknaden på en helgejobb i matbutikken er nesten ferdig. Navn, skole og telefonnummer er fylt inn. Så kommer en knapp der det står «Last opp CV», og en 16-åring som aldri har fått lønn, må finne ut hva en CV skal inneholde når det ikke finnes noen jobber å føre opp.

Her blir mange sittende fast. En stor del av rådene som finnes, behandler siden som en liten kopi av en voksens CV: en målsetning, en rekke adjektiver og en jakt på alt som kan minne om en ansettelse. Et nyttigere utgangspunkt er den som skal lese den. Ved en første jobb er det ofte lederen av en restaurant eller en butikk, og det finnes en viss kunnskap om hva en slik leder mangler.

Det korte svaret er at en CV for en elev på videregående er én side med bevis på at eleven møter opp og er til å stole på, med tidene eleven er ledig og navnet på en voksen som kan bekrefte det. Barnevakt, et idrettslag, en klubb, et klasseprosjekt og det å passe på en lillebror teller alle sammen, så lenge de er skrevet som fakta. Videre i artikkelen gjennomgås hva som teller, hvordan hver linje skrives, et komplett eksempel og hva som bør utelates.

Hvem leser en første CV

Jobbene for unge finnes i noen få bransjer. Bureau of Labor Statistics, det amerikanske statistikkbyrået for arbeidsmarkedet, telte 21,3 millioner sysselsatte 16- til 24-åringer i juli 2026, på toppen av sommersesongen. En fjerdedel av dem jobbet i fritids- og reiselivsnæringen, en sektor som omfatter restauranter og hoteller, og ytterligere 18 prosent jobbet i varehandelen. Den samme publikasjonen viser hvor sesongpreget ansettelsene er. Arbeidsstyrken blant unge vokste med 2,1 millioner fra april til juli, og det er en god grunn til å søke om våren og ikke i den siste skoleuken.

Jobb i skoleåret er unntaket. I oktober 2024, den siste publiserte tellingen, var 22,3 prosent av elevene på videregående mellom 16 og 24 år i arbeidsstyrken, mot 49,2 prosent av studentene på college og universitet. De som leter, finner ikke alltid noe. Arbeidsledigheten blant tenåringer var 13,9 prosent i oktober 2026, da ledigheten for alle arbeidstakere var 4,1 prosent.

Den som leser en første CV, er altså ofte lederen av en restaurant, en butikk, et svømmebasseng eller en sommerleir, og etter ledighetstallene å dømme en leder som ikke mangler søkere.

Det lederen ikke kan se

I 2016 og 2017 gjennomførte to økonomer, Sara Heller og Judd Kessler, et eksperiment i sommerjobbprogrammet til New York City, som er åpent for innbyggere mellom 14 og 24 år. Studien deres, publisert i 2024, omfattet 43 409 deltakere, tre fjerdedeler av dem elever på videregående, med en gjennomsnittsalder på litt over 17 år. En tilfeldig valgt andel fikk rett til et anbefalingsbrev, laget ut fra en kort spørreundersøkelse som lederen deres i sommerjobben fylte ut. Brevene var enkle. Eksemplet som er gjengitt i studien, inneholder disse linjene:

Å få tilsendt et brev økte sjansen for å ha jobb året etter med omtrent 3 prosentpoeng og ga 1 349 dollar mer i inntekt over fire år. Bare rundt 40 prosent av dem som hadde rett på brev, fikk et, siden lederen måtte gå med på å skrive det og gi arbeidstakeren gode nok vurderinger. Forfatterne fant ingen tegn til at brevene fikk tenåringene til å søke mer eller føle seg tryggere. Forklaringen deres er at arbeidsgiverne ellers ikke kunne vite hvilke unge søkere som ville bli gode arbeidstakere, og at brevet fortalte dem det.

En eldre undersøkelse peker i samme retning. I 2006 spurte Conference Board, en amerikansk forskningsorganisasjon for næringslivet, og tre samarbeidsorganisasjoner mer enn 400 amerikanske arbeidsgivere om hva nyansatte trengte. For nyansatte med vitnemål fra videregående svarte 80,3 prosent at «profesjonalitet/arbeidsmoral» var svært viktig, en kategori som blant annet omfatter punktlighet og evnen til å jobbe produktivt sammen med andre. Leseforståelse, den høyest rangerte faglige ferdigheten, ble vurdert som svært viktig av 62,5 prosent. Undersøkelsen er tjue år gammel og gjaldt dem som var ferdige med skolen, ikke elever, så den er en pekepinn og ikke mer.

Lederen trenger å vite en ting til, og det er et juridisk spørsmål. Føderale regler setter 14 år som minstealder for de fleste jobber utenom landbruket. Arbeidstakere på 14 og 15 år kan ikke jobbe mer enn 3 timer på en skoledag eller 18 timer i en skoleuke, og ikke etter kl. 19, eller kl. 21 fra 1. juni til Labor Day (første mandag i september). Ved 16 og 17 år faller de føderale grensene for arbeidstid bort, men farlig arbeid er fortsatt forbudt. Delstatene har egne regler, som kan være strengere, og der delstatens regler og de føderale reglene er ulike, gjelder den regelen som beskytter den mindreårige best. Mange delstater krever også at mindreårige har en arbeidstillatelse, offisielt kalt employment certificate og i dagligtale work permit.

Dette er generell informasjon, og arbeidsmyndighetene i hver delstat har detaljene. Andre land har egne grenser. I Storbritannia, der dokumentet kalles CV og ikke resume, kan barn i skolepliktig alder jobbe deltid fra de er 14, og ikke mer enn 12 timer i en uke med skole.

En leder som setter opp en vaktliste, har derfor grunn til å ville vite søkerens alder og ledige tider tidlig. Ingen av delene står på den vanlige listen over seksjoner i en CV.

Eksperimentet rommer også en advarsel. Den ekstra jobbingen som brevene førte til, gjorde det mindre sannsynlig å fullføre skolen på normert tid, særlig blant elever med svake karakterer. En CV som tilbyr hver eneste kveld i uken, gjør ikke eieren sin noen tjeneste.

Hva som teller som erfaring på en CV for elever på videregående

Uten lønnsslipper endres testen for hva som er erfaring. Et punkt fortjener plassen sin hvis det ble gjort jevnlig, for noen andre, og en voksen kan bekrefte det. Etter den testen har de fleste tenåringer mer å skrive enn de tror.

Uformelt betalt arbeid består testen lett. Barnevakt, plenklipping, dyrepass og leksehjelp er jobber med kunder som kom tilbake. Myndighetene er enige når det gjelder én av dem: Barnevakt av og til står på den korte føderale listen over arbeid som er tillatt for dem under 14 år.

Idrett og klubber består også, mindre for selve aktiviteten enn for oppmøtet. En sesong med trening fire ettermiddager i uken viser at eleven møter opp når det er forventet. En klubb teller når eleven gjorde noe der, for eksempel lagde årboken eller førte regnskapet for en innsamling. Medlemskap alene sier leseren lite.

Frivillig arbeid er testet direkte. I et belgisk eksperiment publisert i 2018 sendte forskere fiktive søknader til ekte ledige stillinger og la tilfeldig inn frivillig arbeid i noen av dem. De frivillige hadde 7,3 prosentpoeng større sjanse for å få et positivt svar. Belgia er ikke Ohio, og effekten er kanskje ikke like stor andre steder, men i den testen hjalp ulønnet arbeid.

Skoleprosjekter teller når de ga et resultat som kan navngis: en robot som virket, en avis som ble trykt, et innsamlet beløp.

Ansvar i familien er lett å overse, og det teller. Colleger spør etter det. Veiledningen til aktivitetsdelen i Common App (den felles søknadsportalen til amerikanske colleger), en del av verktøykassen for førsteårssøkere, nevner ansvar i familien først, foran jobber og praksisplasser, og en rapport fra 2016 fra Making Caring Common ved Harvard Graduate School of Education oppfordret opptakskontorene til å verdsette «bidrag til familien, som å ta seg av yngre søsken». En elev som henter broren sin på skolen hver dag, har vist en arbeidsgiver det samme som en som aldri gikk glipp av en trening.

Fra aktivitet til kulepunkt

De fleste førsteutkast nevner aktiviteten og stopper der.

En sterkere linje sier hva som ble gjort, hvor ofte eller hvor mange, og hva eleven ble betrodd.

Ingen av linjene i den andre listen inneholder et imponerende ord. Hver linje er et antall, en hyppighet eller et ansvar, og hver av dem kan bekreftes av familien, treneren eller matsentralen. Det setter også grensen for hva som kan skrives. Den som intervjuer, kan spørre om hvilken som helst linje, og et tall som ikke holder i en samtale, gjør mer skade enn en linje uten tall.

Et klasseprosjekt behandles på samme måte. «Bygde en linjefølgende robot sammen med to klassekamerater til forskningsmessen i skoledistriktet; skrev koden som leste sensorene» sier leseren mer enn «realfagsprosjekt».

Ferdigheter følger samme regel. Før opp det som kan vises på første vakt: et språk som snakkes hjemme, et HLR-bevis, førerkort, kontanthåndtering på et skolearrangement, regneark. «Arbeidsom» og «lagspiller» er konklusjoner leseren selv skal trekke.

En CV for en elev på videregående, fra start til slutt

Satt sammen ser en CV til en første deltidsjobb, av den typen som leveres eller sendes rett til en lokal arbeidsgiver, slik ut. Eleven, skolen, referansene og alle andre detaljer er oppdiktet som illustrasjon.

Tre valg i den skiller seg fra den vanlige malen. De er forslag som bygger på forskningen over, og ingen studie har testet dem direkte. Linjen om tilgjengelighet står der en målsetning vanligvis ville stått, fordi den svarer på spørsmålet om vakter allerede på de første fem centimeterne av siden. Den oppgir alder og aldri fødselsdato. Utdanningen er kort. Og referansene står med navn på siden. Voksne søkere får beskjed om å utelate referanser, og det med god grunn: Arbeidserfaringen deres taler for seg selv. En tenårings arbeidserfaring kan ikke det, og eksperimentet i New York tyder på at en voksens ord om pålitelighet endrer hvem som blir ansatt. I den studien hadde 97 prosent av brevene kontaktinformasjonen til lederen. Alle referanser bør spørres på forhånd, og det finnes forslag til hvordan en slik forespørsel kan formuleres for den som er usikker. Navnene og telefonnumrene deres er bare ment for arbeidsgiveren. De hører hjemme på eksemplaret som leveres eller sendes med en søknad, og de fjernes fra alle versjoner som legges ut på en jobbportal eller deles mer bredt.

Samme side til praksisplass, stipend eller college

Faktaene er de samme for andre lesere, men rekkefølgen endres. Til en praksisplass eller et stipend flyttes utdanningen opp og får mer plass: relevante fag, utmerkelser og prosjekter som ligger nær fagfeltet. Linjen om tilgjengelighet kan fjernes, og alderen med den, siden et college eller en stipendkomité ikke har vakter å fylle. Alderen bør også fjernes fra CV-er som lastes opp på et nettsted: Arbeidsgiverens eget nettskjema kan spørre om alder, og en CV som legges ut på en jobbportal, kan bli lest av fremmede. Referansene kan fjernes der søknaden samler inn egne anbefalinger, slik søknader til college gjør.

Søknader til college har ofte et eget format. Common App, for eksempel, gir plass til opptil ti aktiviteter, hver med 50 tegn til rollen og 150 til beskrivelsen, i tillegg til timer per uke og uker per år. Portalens eget eksempel kutter en beskrivelse av frivillig arbeid på et herberge fra 256 tegn ned til 141. En CV der kulepunktene allerede oppgir antall og hyppighet, har kommet det meste av veien til den delen, og det er en god grunn til å skrive CV-en først.

Lengde, oppsett og hva som bør utelates

En første CV er på én side, og ofte mindre. En halv side med fakta leses bedre enn en hel side fylt opp med adjektiver. Oppsettet bør være én kolonne med vanlige overskrifter, en vanlig skrifttype i lesbar størrelse og ingen bilder eller grafikk, lagret som PDF med elevens navn i filnavnet.

E-postadressen fortjener et minutts oppmerksomhet. I en studie fra 2015 av forskere i Nederland vurderte 73 profesjonelle rekrutterere fiktive CV-er som skilte seg fra hverandre på små punkter. En uformell e-postadresse trakk ned vurderingen av om søkeren burde ansettes like mye som skrivefeil gjorde, og mer enn valget av skrifttype. En adresse med fornavn og etternavn koster ingenting å opprette. Skrivefeilene er også verdt å fjerne, helst med hjelp fra noen andre som leser gjennom.

Når det gjelder karakterer, oppgir de populære guidene en grense der GPA-en bør utelates hvis den er lavere, og de er ikke enige om hvor grensen går: én sier 3,0, en annen 3,5. Ingen av dem viser til forskning. En fornuftig regel er å ta med en GPA som eleven gjerne viser fram, og å huske at arbeidsgiverne i undersøkelsen fra 2006 rangerte arbeidsmoral over alle faglige ferdigheter hos nyansatte med vitnemål fra videregående. Det samme spørsmålet for studenter tas opp i artikkelen om GPA på CV-en.

Noe svekker en tenårings CV, og noe bør aldri stå der i det hele tatt.

• Fødselsdato, Social Security number (amerikansk personnummer), elevnummer, full gateadresse eller bilde. Alder, by og delstat er nok på en CV som leveres til en lokal arbeidsgiver, og alt utover det hører hjemme i arbeidsgiverens egne skjemaer.
• En generell målsetning. «Arbeidsom elev som søker en stilling for å utvikle ferdighetene sine» kunne beskrevet hvem som helst. Linjen om tilgjengelighet gir mer informasjon.
• Linjen «Referanser oppgis på forespørsel». Enten står referansene med navn, eller så sløyfes overskriften.
• Ungdomsskolen (middle school). En CV som skrives i 11. klasse, begynner med 9. klasse, det første året på high school.
• Noe en forelder har skrevet, og som eleven ikke kan forklare. Intervjuet vil avsløre det.
• Flere timer enn skolen gir rom for. Funnet om fullført skolegang i studien fra New York er grunnen.

Det er uvanlig å oppgi alder på en CV, og her er det et praktisk valg, ikke et krav. En elev som helst ikke vil oppgi den, kan la være og svare når spørsmålet kommer. Den føderale loven mot aldersdiskriminering beskytter bare arbeidstakere som er 40 år eller eldre, selv om enkelte delstatslover og lokale lover går lenger, og en arbeidsgiver som ansetter mindreårige, må uansett vite søkerens alder for å kunne følge reglene om arbeidstid.

Tilbake, altså, til søknaden i matbutikken og opplastingsknappen. 16-åringen uten lønnsslipp har en familie som har overlatt to barn til eleven hver fredag, en trener som har sett eleven på trening fire dager i uken, og en matsentral som har hatt eleven som frivillig i 60 timer. Skrevet som fakta på én side, med ledige tider øverst og to voksne nevnt med navn nederst, er det en CV. Den forteller lederen to ting som er verdt å vite om en ung søker: at denne søkeren kommer, og når.

Slik hjelper UseResume

En generell chatbot som ChatGPT eller Claude skriver gjerne en CV hvis du ber om det, men den starter med et tomt chatvindu og vet ingenting om deg før du forteller det. UseResume er laget spesielt for å skrive CV-er. Har du ingenting å bygge på, kan du starte helt fra bunnen: CV-byggeren med KI stiller veiledende spørsmål og skriver deretter et utkast til kulepunktene, og alle forslag kan redigeres til de bare sier det som er sant.

Resultatet havner i en ATS-vennlig mal med standard overskrifter og lastes ned som PDF. Du kan lagre en egen versjon for hvert formål, så CV-en til jobben og CV-en til stipendet ikke skriver over hverandre, og CV-sjekken gir siden en score fra 0 til 100 og viser hva du bør rette først.

Opprett kontoen din og lag den første CV-en din.