Frivillig arbeid på CV-en: hvor, hvordan og om det hjelper

De fleste CV-er er bygd opp rundt to overskrifter, én for jobber og én for utdanning. Ingen av dem har en selvsagt plass for tre år med lørdagsformiddager på en matbank, en sesong som trener for et ungdomslag eller regnskapet for en velforening. Arbeidet var ekte. Det var også ulønnet, og den som skriver CV-en, blir sittende og lure på om det teller.

Tvilen har gjerne tre deler: om frivillig arbeid på CV-en i det hele tatt gjør et intervju mer sannsynlig, om det hører hjemme ved siden av de lønnede jobbene eller i en egen seksjon, og om navnet på en menighet, en valgkamp eller en sak kan skremme bort noen lesere.

Forskningen gir et brukbart svar på hvert av spørsmålene. I et eksperiment som testet det første spørsmålet direkte, fikk søknader som nevnte frivillig arbeid, flere svar fra arbeidsgivere enn tilsvarende søknader uten. De fikk også en tredjedel flere invitasjoner til intervju, men den forskjellen er statistisk signifikant bare på 10-prosentnivå. Frivillig arbeid hører hjemme under arbeidserfaring når det ligner jobben det søkes på, eller forklarer en periode uten lønnet arbeid, og ellers i en kort egen seksjon. Begge steder bør det skrives slik en jobb skrives. Og navnet på organisasjonen fortjener et ekstra blikk, fordi andre eksperimenter viser at en linje som avslører religion eller politikk, kan koste innkallinger.

Hva arbeidsgivere sier, og hva dataene viser

I april 2016 gjennomførte konsulentselskapet Deloitte en nettundersøkelse blant 2 506 sysselsatte i 13 amerikanske storbyområder, som alle kunne påvirke ansettelser, direkte eller indirekte. Åttito prosent svarte at de heller ville velge en kandidat med erfaring fra frivillig arbeid, og 85 prosent at de var villige til å se bort fra andre svakheter ved en CV som tok det med. De oppga også at de bare så frivillig arbeid på 30 prosent av CV-ene de fikk inn.

Tallene bør leses med en viss forsiktighet. Deloittes egen fotnote sier at undersøkelsen «ikke er ment å gi et bredt bilde av hele USA». Den måler hva folk sier at de ville gjort, og det koster ingenting for den som svarer, å stille seg positiv til frivillige. De 30 prosentene er kanskje heller ikke så stort et misforhold som det høres ut som. Den amerikanske statistikkmyndigheten Bureau of Labor Statistics anslo andelen frivillige i hele landet til 24,9 prosent for året fram til september 2015, så mange av CV-ene uten frivillig arbeid kan ha tilhørt folk som hadde lite eller ingenting å føre opp.

En annen type belegg ser på hva som faktisk skjedde med folk. En studie av fire forskere, tre av dem ved Corporation for National and Community Service (den føderale etaten som i dag heter AmeriCorps), bygde på data fra Current Population Survey (USAs arbeidskraftundersøkelse) om 70 535 arbeidsledige mellom 2002 og 2012. De som gjorde frivillig arbeid mens de var uten jobb, hadde 27 prosent høyere sannsynlighet for å være i arbeid et år senere enn de som ikke gjorde det. Sammenhengen var sterkest for personer uten fullført videregående skole, 51 prosent, og for personer i spredtbygde strøk, 55 prosent.

Det er en sammenligning mellom to grupper mennesker, og ingen plasserte dem i gruppene. Arbeidsledige som gjør frivillig arbeid, kan skille seg fra dem som ikke gjør det, på måter ingen undersøkelse fanger opp, og det de vinner, kan like gjerne være kontakter og ferdigheter som en linje på CV-en. Det smalere spørsmålet, om selve linjen endrer hvordan en arbeidsgiver reagerer, krever en test der linjen er det eneste som skiller.

Én linje på CV-en, satt på prøve

To økonomer ved belgiske universiteter, Stijn Baert og Sunčica Vujić, gjennomførte den testen. Mellom desember 2014 og april 2015 sendte de par av fiktive søknader til 288 virkelige ledige stillinger i Flandern. De to søkerne i hvert par hadde samme skolegang og samme periode på litt over to år i en administrativ jobb. Den ene, valgt tilfeldig, førte i tillegg opp frivillig arbeid under overskriften «Andre aktiviteter». En av oppføringene lød:

Poverello er ifølge artikkelen en stor aktør innen matutdeling i Belgia. Søkerne med frivillig arbeid fikk en eller annen positiv respons på 22,9 prosent av søknadene sine, mot 15,6 prosent for de andre, en forskjell som er statistisk signifikant på 1-prosentnivå. De ble invitert til intervju i 11,1 prosent av tilfellene, mot 8,3 prosent, altså en tredjedel oftere, men den forskjellen bygger på 32 invitasjoner mot 24 og er signifikant bare på 10-prosentnivå. Forfatterne beskriver tidligere forskning på feltet som basert på spørreundersøkelser, og sin egen som den første som bruker et eksperiment. Studien ble senere publisert i Journal of Population Economics, der sammendraget åpner med forskjellen i svar.

Detaljene er like nyttige som hovedfunnet. Søkere som førte opp tre frivillige aktiviteter, gjorde det ikke bedre enn de som førte opp én. Forskerne fant ingen tegn til at fordelen var større hos offentlige og ideelle arbeidsgivere, selv om bare 26 slike stillinger ble testet. Det samlede resultatet ble drevet av de kvinnelige søkerne: kvinner med frivillig arbeid fikk 62,5 prosent flere intervjuinvitasjoner, mens forskerne ikke fant noen forskjell for menn. Et søstereksperiment ga noen av søkerne tyrkiske navn. Uten frivillig arbeid fikk søkerne som ble presentert som etniske belgiere, mer enn dobbelt så mange intervjuinvitasjoner som dem som ble presentert som innvandrere; når begge førte det opp, ble det ikke funnet noen signifikant forskjell.

Begrensningene er tydelige. Dette er ett eksperiment i én region i Belgia, med søkere i begynnelsen av tjueårene som søkte på administrative og kommersielle stillinger. Det målte arbeidsgivernes første svar, ikke jobbtilbud, og forskjellen i intervjuinvitasjoner er det svakeste av de to resultatene. Det sier ikke hva den samme linjen ville gjort for en 45 år gammel ingeniør i Ohio. Det eksperimentet viser, er at arbeidsgivere som leste ekte søknader, reagerte på én enkelt linje om frivillig arbeid, med oppgaven og hyppigheten i parentes, og at flere linjer ikke ga noen ytterligere gevinst.

Når linjen koster intervjuer

Den samme metoden er brukt på linjer som avslører noe om søkeren, og der går resultatene motsatt vei.

I løpet av seks måneder i 2005 sendte sosiologen András Tilcsik par av CV-er til 1 769 utlysninger av juniorstillinger i sju amerikanske delstater. Begge de fiktive søkerne hadde vært kasserer i en studentforening. For den ene var det en organisasjon for homofile og lesbiske. For den andre var det en liten venstreorientert gruppe. Den første ble invitert til intervju i 7,2 prosent av tilfellene og den andre i 11,5 prosent. Forskjellen var konsentrert i Texas, Ohio og Florida. I California, Nevada, New York og Pennsylvania var den ikke statistisk signifikant.

En studie fra 2014 gjorde det samme for religion og sendte CV-er til ledige stillinger over hele Sørstatene i USA, tilfeldig endret slik at de antydet tilhørighet til én av sju religiøse grupper eller ingen. Søkere som ga uttrykk for en religiøs identitet, hadde 26 prosent lavere sannsynlighet for å få svar. Muslimer, hedninger og ateister kom dårligst ut, evangeliske kristne ble straffet lite, og jødiske søkere ikke i det hele tatt.

Når det gjelder politikk, sendte to forskere 1 200 «politisk profilerte» CV-er til arbeidsgivere i to amerikanske fylker, ett svært konservativt og ett svært liberalt. Søkere som tilhørte det partiet som var i mindretall lokalt, hadde mindre sjanse for å bli kontaktet enn søkere uten noe parti. De som tilhørte flertallspartiet, gjorde det ikke signifikant bedre. Ut fra dette kan en partipolitisk linje koste et intervju, men den kan ikke forventes å skaffe et.

Loven dekker noe av dette. Føderal lov forbyr religiøs diskriminering ved ansettelser hos arbeidsgivere med 15 eller flere ansatte, og kjennetegnene som EEOC (USAs etat mot diskriminering i arbeidslivet) regner som beskyttet, omfatter nå seksuell orientering. Den tolkningen er ny. Da Tilcsik samlet inn dataene sine i 2005, nevnte ingen føderal lov seksuell orientering, og det var først i 2020 at USAs høyesterett slo fast i Bostock v. Clayton County at forbudet mot kjønnsdiskriminering i Title VII i borgerrettighetsloven Civil Rights Act omfatter det. Politisk tilhørighet står ikke på den føderale listen. Noen jurisdiksjoner legger det til: District of Columbia beskytter det å «tilhøre eller støtte et politisk parti». Dette er generell informasjon og ikke juridisk rådgivning. Ingenting av det forteller en søker hvorfor en bestemt søknad ikke ble besvart, så den praktiske avgjørelsen ligger fortsatt hos den som skriver CV-en.

Det finnes tre ærlige veier. Den første er å beholde linjen som den er, noe som gir mening når rollen er blant det sterkeste på siden, når arbeidsgiveren støtter den samme saken, eller når søkeren helst ikke vil jobbe for noen som har innvendinger. Den andre er å utelate den. Den tredje er å beholde arbeidet og tone ned merkelappen. På Workplace Stack Exchange fikk en frivillig for en politisk kandidat, som spurte hvordan rollen burde føres opp, rådet om å skrive «Frivillig for John Does valgkamp i 2019» og utelate partiet.

Minst ett karrieresenter ved et universitet anbefaler noe lignende. Tilcsik siterer karrieresenteret ved University of Pennsylvania, som råder studenter som har LHBT-relatert informasjon på CV-en, til å «legge vekten på prestasjoner som er relevante for arbeidsgivere». Eksperimentet hans viser hvor grensen for det rådet går. Kassereroppføringen var skrevet nøyaktig slik, som et spørsmål om å forvalte foreningens økonomi, og i tre delstater ga den likevel færre innkallinger. En omformulering endrer hva linjen legger vekt på. Den skjuler ikke organisasjonen, og å gi organisasjonen et annet navn ville være en falsk opplysning på CV-en.

Hvor frivillig arbeid hører hjemme på CV-en

Et spørsmål som er stilt på Workplace Stack Exchange, er om ulønnet arbeid i det hele tatt kan føres opp som erfaring. Ved sine egne ansettelser sier den amerikanske føderale staten at det kan det. Kvalifikasjonsreglene som Office of Personnel Management har satt for føderale stillinger, slår fast: «Erfaring som søkeren fikk lite eller ingen lønn for, gis samme uttelling som tilsvarende lønnet erfaring.» Deltidsarbeid regnes forholdsmessig, så 20 timer i uken i et år teller som seks måneder. I Storbritannia sier myndighetenes karrieretjeneste National Careers Service til søkere at arbeidshistorikken i en CV bør omfatte «all arbeidspraksis, alt frivillig arbeid og alle lønnede jobber».

Private arbeidsgivere er ikke bundet av disse reglene, men prinsippet gjelder også der. Det som teller, er om det frivillige arbeidet var arbeid: en definert rolle, faste timer over en periode på flere måneder og oppgaver som ligner jobben det søkes på.

Når det føres opp under arbeidserfaring, trenger oppføringen to ting en lønnet jobb ikke trenger. Den første er ordet «frivillig» i parentes etter tittelen, som var rådet som ble gitt på det samme forumet til en som jobbet frivillig på heltid for å fylle et hull mellom to jobber. En seksjon med overskriften «Arbeidserfaring» sier ingenting om lønn, noe «Tidligere ansettelser» gjør. Den andre er timene. Ti timer i måneden og tretti timer i uken er to forskjellige påstander, og den føderale regelen viser hvordan en grundig leser regner det ut.

Når det får sin egen seksjon, er en enkel overskrift som «Frivillig arbeid» det trygge valget, av samme grunn som at standardoverskrifter er tryggere overalt ellers på en CV. Én eller to linjer per rolle er nok.

Datoer krever samme omtanke. Et annet spørsmål der gjelder om én enkelt dag med frivillig arbeid kan føres opp som «Nov-2016». Svaret med flest stemmer sier at en leser som fant ut sannheten, ville anta at søkeren hadde ment å villede. Flere endagsarrangementer kan dele én linje med årstallet og antall arrangementer. Ett enkelt arrangement er som regel bedre å utelate.

Frivillig arbeid skrevet som en jobb

Den belgiske linjen viser hvor lite en leser trenger: en organisasjon, en oppgave og en hyppighet. En sterkere oppføring legger til det en god jobboppføring har, nemlig en rolle, et inntrykk av omfanget og et resultat.

Titler skaper mer trøbbel enn kulepunkter. En organisasjon som ga den frivillige en tittel, har avgjort saken. Der den ikke gjorde det, er «Frivillig» fulgt av funksjonen presist og påstår ikke noe ekstra. En frivillig som hadde gitt en stor ideell organisasjon råd om statistikk, spurte på Workplace Stack Exchange om «statistisk konsulent» var å ta for hardt i. Svaret var å avtale en tittel med organisasjonen, siden den en dag kan bli bedt om en referanse, og inntil da skrive «Frivillig» og beskrive arbeidet.

Tallene det er verdt å se etter, er de samme som i enhver jobb: personer som har fått hjelp, penger som er samlet inn eller forvaltet, frivillige som er koordinert, og timer i uken.

En student, en karriereskifter og et hull

For en student med lite lønnet erfaring innen fagfeltet kan den frivillige rollen være det mest relevante på siden. Når erfaringen deles i to grupper, kan den komme først.

En karriereskifter er i en lignende situasjon. I dette eksempelet har en butikksjef som søker en jobb innen arrangementer, drevet et veldedighetsløp i tre år. Begge rollene pågår fortsatt, så den som passer til jobben, står først.

For den som vender tilbake etter en periode uten lønnet arbeid, hører en langvarig frivillig rolle hjemme under arbeidserfaring i kronologisk rekkefølge, der den forklarer de aktuelle årene.

Tilbake til de tre årene med lørdagsformiddager på matbanken. De hører hjemme på CV-en. Hvis mottaket har noe til felles med jobben det søkes på, eller hvis de årene ikke har noen lønnet jobb å vise til, føres rollen opp under arbeidserfaring med «frivillig» etter tittelen og timene ved siden av datoene. Hvis det var en sideaktivitet i en stabil karriere, får den to linjer i en egen seksjon. Én godt beskrevet rolle er nok: de belgiske arbeidsgiverne reagerte ikke bedre på tre.

Navnet på organisasjonen er det siste som bør sjekkes. En matbank vil neppe uroe noen leser. En menighet eller en valgkamp kan gjøre det, og valget mellom å beholde linjen, omformulere den og utelate den er søkerens eget.

Slik hjelper UseResume

En generell chatbot som ChatGPT eller Claude skriver om en oppføring om frivillig arbeid hvis du ber om det. UseResume er laget spesielt for å skrive CV-er. Tjenesten importerer en eksisterende CV eller en LinkedIn-profil, og CV-byggeren med KI skriver om hver oppføring, lønnet eller ulønnet, til kulepunkter som kan redigeres linje for linje. Rekkefølgen på seksjonene kan justeres, så det er fortsatt du som bestemmer hvor det frivillige arbeidet står.

Om en frivillig rolle er relevant, avhenger av jobben. Lim inn en stillingsannonse, så tilpasser UseResume CV-en til den og viser hvilke nøkkelord fra annonsen som er funnet, og hvilke som mangler. Du kan lagre en egen versjon for hver søknad, og CV-sjekken gir resultatet en score og viser hva du bør rette først.

Opprett kontoen din og se hvor det frivillige arbeidet passer inn.